Internkode:19.01.2009 – B
Lagt inn på www.kuling.net den 11.06.2007 av Stian Lavik
Hentet fra www.kuling.net
Mp3 versjon innlest av Gisle Røthe

Ole Andersen dreper sin fiende

Et samisk sagn om en stallo. Sagnet er nedtegnet av Just Qvigstad i 1889 etter sjøsamen Ole Kristensen i Holmstad i Eidsfjorden. Ole Kristensen var da ca 60 år.
Qvigstad skriver om dette møtet:
«De gamle sjøfinner i Vesterålen var i slutten av forrige århundre gått opp i den norske befolkningen og hadde opphørt at bruke sitt morsmål. Da jeg i 1889 besøkte Vesterålen, hadde jeg møie med at finne en lap, som ennu talte den gamle sjølapdialekt. Det var en 60-årig sjøfinn på Holmstad i Eidsfjorden. Han og hans hustru talte lappisk; men efter at de hadde fått en norsk tjenestepike, var norsk blitt husets sprog, og barna talte kun norsk». (Fra «sjøfinnene i Nordland», Tromsø 1929)

Kilde: Just Qvigstad. Hoftasegl 1979, Årbok nr. 24

Selve sagnet

Ole Andersen var i Sverige og kom til en mann. Der nøt han godt og bad om skyss over vatnet. Mannen hadde gutten sin til å sette ham over vatnet. Ole tok og veltet båten og drepte gutten. Da blev den andre sint, da han fikk vite det. Han reiste hit til Vesterålen og kom til Ole Andersen. Ole Andersen torde ikke komme ut; han måtte sitte i gammen hele tiden. Han vandret der,  men fikk ham ikke ut. Han gikk der hele høsten. Juledags morgen vilde han inn i gammen. Da han åpnet døra, skjøt de ham. Han falt på kne på dørhella. Han sa: ”Voi, I unge! Karen var ikke tenkt på å drepe ham, men skulde bare slå ham litt”.

Kilde: «Lappisk eventyr og sagn» (1929), Just Qvigstad. Hoftasegl 1979, Årbok nr. 24

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *