Kilde:
Kvernfjellet
Av Ingeniør P.O. Rolseth
Selbu og Tydals historielag
Oslo 1947

Ole H. Sølvhaug er født 1866. Han har arbeidet i Langli-bruddet, Knippen i 5 år og seinere i 15 år i Birchs brudd Stubben (i lag med Erik Eidem og stiger Flønæsberget). Daglønna var kr. 1,20 på egen kost. Enda lønna var skral greidde vi fjellkarer oss bra, sier han.

Jeg husker særlig en mandag jeg skulle til fjellet. Far var med og kjørte sekken et stykke. Da han snudde, og jeg tok sekken og satte skiene på, ble det klabbeføre. Svetten silte og rant under den tunge sekken. Da jeg la meg ned for å drikke vatn et sted med sekken på, var det bare så vidt jeg kom meg opp igjen. Det var ved juletider, snødde gjorde det, og mørkt ble det. Over Høystakken vågde jeg meg ikke i dette vær og føre. Jeg braut opp luka på ei høyløe ag la meg i høyet. Imidlertid begynte det å klarne opp. Jeg spiste, renska skiene og kom fram nettopp som karene i Stubben skulle til å legge seg.

Far var også fjellkar, og en gang vi holdt på å spelle opp et kvernemne, rauk trossa, og far som var nede ved Kvernklumpen, som lå på meier, fikk et kraftig slag over leggen av trossa så et skinneben rauk. En kar rente da straks heim for å varsle, og far rente også med den dårlige foten helt fram til Fossbakkene, der vi møtte en av Birchs hester, som kjørte ham heim. Seinere kom en annen av Birchs hester med doktoren.

Vi var også usti fjellet en vår og laget en kvern sammensatt av 4-5 biter (på kant). Vi måtte nøye passe på at alle biter var av samme hardhet. Denne kvern var bestilt slik hos Birch.