Ole Kulsettrø Forteller

Internt referansenummer: 30.11.2014 – BOK
Kilde:
Bjørn og varg i Selbu og Tydal
Utgitt av Selbu og Tydal Historielag
Illustrert av Kolbjørn Lien
I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel Forlag
Trondheim 1963
Klikk her for å lese ”Forordet”
Klikk her for linking til Selbu og Tydal Historielag

 

Ole Kulsettrø forteller

 

Baro Kulseth kom en søndag fra setra. Ved Kulsetvollen kom en bjørn imot ham. Baro kom ikke av flekken og begynte å kauke. Akkurat da kom kirkefolket fra kirka. Disse hørte ropa helt opp til Stigen, og nå kom de så fort de kunne og skremte bjørnen vekk.

*****

Mor gjette i lag med en gutt i Innbygda. Krøttera gikk rolig, og gutten satt på en stubbe og halvsov. Plutselig kom en bjørn listende innpå ham bakfra. Den la en labb på hver side av gutten og kasta ham fra seg. Den ville bare leike seg litt med «småen.»

*****

Mali Kjeldstadlåven kom leiende med to lam og skulle over Garbergelva en kveld. Det var inga bru over elva den gangen. Da hun . kom over elva og skulle se seg tilbake, så hun det blinka i bjørneauga på andre sida. Hun hadde nok hatt farlig følge i skogen uten at hun visste om det.

Til Skjellien kom bjørnen en gang. De banka på storkjelen, bura og kauka og gjorde opp varme for å skremme den. Men bjørnen var ikke reddere enn at den kom og hjalp til med å kaste kvist på varmen. Den slo sund fjøsdøra, og Lille-Marit slo den med fjøsknakken, så den måtte rømme. Men sia tok den en okse og grov ned.

*****

For Tomas Djuphølet tok bjørnen en gang en kjøreokse og ei kvige. Det var sist i slåttonna at folk fikk høre slik beljing og styr oppi marka. De la i vei med økser og ljåer og fant snart fram etter lyden. Bjørnen lå da på oksen, og for å få den vekk måtte de felle ei gran over den. Det vistes på fara at bjørnen hadde slått framlabbene i oksen, og at oksen hadde dratt bjørnen etter seg et langt stykke. Bjørnen hadde strokka med baklabbene. Oksen levde, og de lot den ligge og skyndte seg opp til kviga, som lå og belja. Denne var så ille medfaren at de måtte stikke den straks. Neste dag måtte de også slakte oksen. Biilow kom og la ut glekse, men bjørnen kom ikke att.

*****

En gang gikk vikvarvinger, kulsetinger og øverbygger i lag for å jage bjørnen. Et parti gikk opp fra Stokke og jaget vestover. Hal-var Dalen var med og slo på tromme, og det var en hauking og en styr uten like utover alle marker. Mange hadde gevær. Vikvarvingene jaget østover. Det bar utover til Bjørndalen. Der fant Klegset klaven av et naut som tilhørte ham. Der kom de også over bjørnen. Den hadde snudd borti Vikabjørga for vikvarvingene og strauk oppover Bjørndalen. Da den merket at den var omringet, sprang den rett mot manngarden og nærmest hoppa over karene. Kristen Barogarden skaut etter den, men traff ikke.

Av kjente bjørneskyttere fra den tid kan ellers nevnes: Mikkel Rolsetbakk, Paul Samstadhaug og Gamle-Flakne.