Internt referansenummer: 13.10.09 – A

Kilde:
Hva jeg minnes…
(Erindringer II)
JOHAN STEENBERG d.e.
Jubileumsskrift
Steenberg Grafisk a.s – Drammen 1994
Klikk her for å lese ”Foreordet”.

Ole Olsen (”Dobbelt-Ola”)

MASKINIST Ole Olsen («Dobbelt-Ola») ved Holmens Bruk er en av de mest humørfylte mennesker jeg har truffet. Han kunde fortelle historier så morsomme og livaktige at selv en reise på Vestfoldbanen fra Tønsberg til Drammen var en oplevelse. Typisk representant for ekte Drammenshumor. Alt klaffet så godt for ham. I en riktig skøiergutt fant Olsen en fin perle. Han var barnevenn og selskapsmann. Men fremfor alt var han en nevenyttig mann. Gamle, store ur kunde han få skikk på. Der hvor ur-makeren sa stopp, kunde Olsen fortsette. Ja, han bygget selv sitt eget orgel.

En gang kom konsul Anders Sveaas inn på verkstedet på Holmens bruk. Olsen holdt på med noget for sig selv.
«Hva skal dette bli», sa Sveaas.
«Ja, det vet jeg ikke riktig selv», sa Olsen.
«Det er likeså vrient som salg og kjøp av last, Så jeg kan ikke riktig forklare det.»

Olsen var utlært hos smed Thune her i byen, men hadde fartet meget rundt i distriktet som maskinist. En gang hadde han vært ved en sag oppe i Hokksund. Der hadde de en meget flink førstemann. Mannen hadde sagt opp midt i sesongen. Han hadde så mange barn, at har ikke fikk hus. Brukseieren kom til Olsen og fortalte dette. «Hva skal vi gjøre», la han til.

«Bygg et hus til ham», sa Olsen. «Her er materialen nok. Gamle dører og vinduer likedan.» Huset blev rigget op utenfor smia, merket og flyttet bort i en havnehage. Der kunde mannen og hans avkom regjere som de vilde.

Helt opp i sine 90 år var Olsen like morsom. Han tok livet fra én side — den gode!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *