Kilde:
Kvernfjellet
Av Ingeniør P.O. Rolseth
Selbu og Tydals historielag
Oslo 1947

Ole T. Sletne,

født 1876

Ole T. Sletne, født 1876, har arbeidet i Knippen (Langli) i 7 år fra 1899 – 1906. Der ble arbeidet helt slutt omkring 1910.

Han husker særlig en høst. De gikk til fjellet på barfrosten uten ski, 5 mann i lag. Da de etter 14 dager skulle framover, ble det et veldig snøfall og de begynte å labbe heimover, enda snøen på sine steder gikk helt til skrevs. De vasset og gikk, men kom ikke lenger enn til Stråsjøvollen, hvor de etter en dagsmarsj måtte overnatte, for så å fortsette heim neste dag.

Usti Knippen var det svært værhardt, og det hendte flere ganger at de måtte holde seg inne i 3 – 4 dager på grunn av været.

En kar (H, Myren) ble en gang svært kåt av å ligge inne i 4 dager, men da de skulle heim ble det styggvær og utføre, og frammi marka begynte han å, gå rundt ei gran for å lete etter vatn. Han var da aldeles utkjørt.

Strøket fra Stråsjøen og ustover var værhardt og så usti Høystakken. Her ble en gang en mann i voldsomt sønnadrev tilbake for følget. Han hadde satt seg og de måtte tilbake og tok ham mellom seg og dro ham ustover. De måtte den gang etter framkomsten ligge inne værfast i 3 dager.

Prisen på kverner var alminnelig 10 daler lasset. Under den Tysk-Franske krig steg prisen og var da 60 kr. Lasset. For 10-kvart ble det 360 kroner.

Birch skulle en gang ha heim ei riktig storkvern, 17 tom i kant, og hadde tinga ekstrakjører med sterke hester. Da de kom et stykke på veg, stoppa kvernlasset i et vasshull, og hesten ville ikke mer og begynte bare å rygge. En av fjellarbeiderne som fulgte med kunne da ikke dy seg og sa:

«Spenn fra hesten og snu ham om. Du ser han vil bare bakover.»

De kjørte mye ustover om kvelden så langt det var sikker veg og lå så å venta på at det skulle bli lyst for å fortsette videre. Særlig om våren var kjøreleia til Kvernfjellvatna lei. Vatnet satte til i veglea.

Ole E. Langli og Iver Mebust fulgtes til byen med kverner. De overnattet hos Kr. Jervan som fortalte at alle sørbakker var bare og isen på Jonsvatnet usikker, noen hadde kjørt ned ved osen. Ble det spek kunne de kanskje komme fram. Det ble frost, og de kom fram, men Iver løste repa og O. E. gjorde likedan. Ved osen kjørte de på siden av den brukne is.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *