Internt referansenummer: 21.10.2010 – A
Kilde:
SAGN FRA ØSTFOLD
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 59
K. Weel Engebretsen og Erling Johansen
1947
(Klikk her for å lese Forordet til boken)
(Klikk her for å lese Innledningen til boken)

Onsepresten og svarteboka

Det var en gang en prest i Onsen, som hadde ord på seg for å ha svarteboka, og sikkert er det, at han kunne atskillig mer enn prester flest. Men en gang var han ille ute.

Det var en søndag midt under gudstjenesten, han holdt enda nettopp på å preke om djevelens onde gjerninger, at presten med ett ble så rar, og plutselig brøt han prekenen tvert av og kjørte rake veien hjem i fulle presteklær. Hjemme på prestegården så det ikke bra ut. Tjenestegjenta hadde fått fatt i svarteboka og løst alle smådjevelene mens presten var i kirken, og det første han nå måtte gjøre, var å lukke dører og vinduer godt til. Så tømte han en sekk med korn ut over gulvet og satte djevelene til å plukke kornene, et for et, opp i sekken igjen. På det viset bandt han djevelene, som tjenestegjenta i uforstand hadde sluppet løs, men en av dem holdt likevel på å komme seg vekk. Han hadde satt seg oppe i vindusposten og holdt ‘nettopp på å bore seg hull i blyet da presten til slutt fikk øye på ham.

Og dermed var alt vel og bra igjen, men det er rimelig at gjenta ikke la seg bort i prestens saker flere ganger.