Internt referansenummer:29.06.2011 – BOK
Kilde:
I SKJØMMINGA – FOLKEMINNE FRA GAMLE STEIGEN
Av Svein Fygle
Trykk: Nordland Boktrykkeri A/S, Bodø
ISBN 82-90030 91-6

Klikk her for å lese ”Forordet” som er underskrevet i juli 1978.

 

Ordtak og munnhell fra Steigen

«Jeg skal deg på kæften slå, så du i 14 dager ei snakke skal få.»
(Uttalt av den tyskfødte kona til presten Jensen ved diverse anledninger.)
Fortalt av Sessa Hansen.

8-dags prat og en dags mat.
(Om tilberedning av pølser.)
Fortalt av Anna Larsen, Skagstad

«Når du ser 12 mann i en potetåker, så skal du ikke hefte dem med unødig prat.» (Prost Wisløff.)
Nedskrevet av Harald B. Hansen

«utpå Nessa»
(Neslandet)
Nedskrevet av Harald B. Hansen

«Si til klokkeren at han ikke har lov til å ha mer enn to kyr i havne¬gang.»
(Wisløff)
Nedskrevet av Harald B. Hansen

— «Di va akkurat så han Gaup-Krestian», ble det sagt hvis noen ikke oppførte seg som de skulle.
Nedskrevet av Harald B. Hansen

«Han 01′ Henriksa han åt smør mæ skeia å endå vart han en velstandsmann», sa han Ol’ Jensa.
Nedskrevet av Harald B. Hansen

Johan Hansen på Skjelstad og sogneprest Wisløff var som hund og katt. En gang da Johan gikk forbi prestegården åpnet Wisløff et slagvindu og ropte til han: «Johan Hansen Skjelstad, du er en skarv. Jeg kjenner deg.»
Nedskrevet av Harald B. Hansen

— I Øksnes er det ei lita vik som heter Knusvika, riktig en liten oase på denne vår jord den gang der bodde og virket folk. Det har seg slik at vind-og straumforhold der i området er slik at alt reker inn dit — fra rekved til fisk. Når det var skreifiske «pujn innlandet», så merket man alltid skreien først utenfor Knusvika. Dessuten var der rikelig med sild om høstene, så Øksneskarene hadde sildnøter. Ikke rart at folket der alltid har stått seg godt, ja, det var faktisk som et munnhell i bygda når noe gikk på skjeve «udi pengeveien»: «Den som kunne ha bodd i Øksnes.»
Fortalt av Sivert Lund, Nordskot

«Hvis alle hadde levd slik som lundværingene, så hadde man ikke behøvd øvrighet», var et munnhell på bygda. Og det var faktisk noe i det. De gamle lundværingene var svært dyktige og arbeidssomme mennesker.
Fortalt av Sivert Lund, Nordskot

— Å «kaur»: Smi spon på en vedkubbe for å få den til å brenne bedre. Kjerringa sa til mannen: «Nu må du komme å kaur til meg.»
Fortalt av Sivert Lund, Nordskot

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *