Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

En særpreget skikkelse var Ole Gabriel Lea fra Høyland. En mann med meislet ansikt og brunt skjegg. Ole Gabriel hadde et løye mål. Det var slik underlig ljo i det. Og han halvkvein somme ganger når han var ivrig og sa:

«Folk — folk! Pass dokke folk! Pass dokke for fortabelsen! Dæ kan snart verta for seint.»

Han nyttet undertiden personlige naive billeder.

Engang sa han:

«Dæ æ’kje sållest at meneskjo æ bara vonne. Der æ noge godt i kvart menesk. Men Vårherre he dæ sållest at dæ go'a me gjere hive han på rygjen vår, så me inkje ser dæ. Hellest kunde me varta hoffærdige. Og dæ tore Vårherre inkje. Me må inkje sjå dæ goa me gjere. Men dæ vonna me gjere hengje han som ei store bør på bryste vårt, framføre osse. Så me ser dæ jamt. For at me inkje ska verta hoffærdige.»