Internt referansenummer:29.06.2011 – BOK
Kilde:
I SKJØMMINGA – FOLKEMINNE FRA GAMLE STEIGEN
Av Svein Fygle
Trykk: Nordland Boktrykkeri A/S, Bodø
ISBN 82-90030 91-6

Klikk her for å lese ”Forordet” som er underskrevet i juli 1978.

Pernille og bjørnungen

Pernille_og_bjrnungenPernille og bjørnungen.
Illustrert av Berit Ulriksen.

Ei av Sørens døtre het Pernille. Hun var vilter som en fole og lignet mere en gutt og en pike i oppveksten. For å få litt skikk på jenta, sendte de henne i ung alder til madam Klæbo på Skagstad, kona til handelsmannen og jekteskipperen. Hun skal visstnok ha vært en ualminnelig dyktig dame etter den tids begreper. Pernille hadde så vidt lært bokstavene da hun ble satt bort, men da hun i 11 års alderen kom hjem på besøk, hadde hun glemt alt hun hadde lært, ja, liketil bokstavene. Så måtte de ta henne heim igjen og begynne forfra.

Da hun som voksen en gang var i Vassdalen og gjette buskapen, fant hun en liten dyreunge. Hun tok ungen, pakket den inn på barmen og gikk så hjem igjen. Det var tid for middag. Vel hjemme, ble folk fort på det rene med at det var en bjørnunge hun hadde rasket med seg, så de fryktet med en gang det verste. Og ganske riktig. Om ettermiddagen stod en mann på marka og slo da bjørnebinna kom farende og det var med nød og neppe han fikk berget seg i hus.

Nåvel, bjørnungen ble alt opp på Lund, og den så ut til å trives storartet hele vinteren igjennom. Men om våren var den blitt så stor at den rett som det var hentet seg et lam ute på jordene og fortærte under stabburet. Dette kunne ikke selvsagt ikke fortsette i lengden, så bjørnungen ble likegodt sendt til Bergen med Skagstadjekta for å selges.

Som et etterskrift kan tas med at denne Pernille siden ble gift med en Anders Persen fra Måløy. Han bestyrte Måløyværet for lagmannen den tiden denne eide det. En liten historie kan her fortelles om hennes snarrådighet i kritiske situasjoner:

En gang kom det mange fremmede sjøfolk opp til Måløy mens mennene i huset var borte — de var sannsynligvis på fiske. Pernille dekket bordet til mange mennesker som om ingen ting var hendt, og ropte så opp til loftet: «Glunta, no må dokk kom ned å spis». Da de fremmede hørte dette, slo de straks fra seg eventuelle stygge planer og strøk på dør og til havs igjen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *