Internt referansenummer: 29.04.2011 – B
Kilde: norske sagn
Redigert av: DR. PHIL. R. TH. CHRISTIANSEN
Forord av: PROFFESOR DR. KNUT LIESTØL
Samlet ved ALLERS FAMILIE-JOURNAL
H. ASCHEHOUG & CO (W.NYGAARD)
OSLO 1938
TEGNINGER AV ASLAUG TRANHEIM OG SVEIN BURAAS
OMSLAGSTEGNING AV HENNING GRAN
Klikk her for å lese “Forordet”.
Klikk her for å lese “Innledning”.

Jeg kan huske fra barn at min mor fortalte mig følgende historie: For mange år siden bodde en prest i Hadsel, og fruen til denne presten hadde det ord på sig at hun var en trollkvinne. Hun kunde mange forskjellige trolldomskunster. Dette var kommet presten for øre, og en gang de var alene, sa han det til henne. Hun nektet alt sammen, men presten lurte på henne ved forskjellige anledninger, og han blev mer og mer sikker på at ryktene var sanne. Mange ganger spekulerte han på hvordan han skulde gripe henne på fersk gjerning.

Så var det en dag presten og den eldste datteren spasserte nedover stranden. Da fikk de se en båt som kom seilende. Plutselig sa datteren: «Pappa, jeg kan få båten til å hvelve.» «Nei, det tror jeg ikke,» svarte presten. «Jo,» sa hun, «det kan jeg, og jeg kan få kuene til å melke blod.» Da blev presten forferdet og spurte hvem hadde lært henne det. — Jo, sa hun, — det hadde hun lært av sin mor. Da blev presten riktig harm og klaget konen sin for en heks, og samme året blev hun brent levende på bål nedenfor den gamle kirkegården. Engang var min mor og jeg dernede, og mor viste mig stedet hvor hun var blitt brent. Det er en haug som siden er blitt kalt «Prestekonehaugen».