Internt referansenummer: 19.06.2010 – A
Kilde:
Dæ æ alldeles sant – historier frå Alvdal.
Samlet og nedskrevet av Erling Måna
Illustrert av Unni_lise Jonsmoen
Trykk:
AlvdalBok- og Papirhandel A/S
November 1992
Klikk her for å lese «Forordet»
Klikk her for å lese «Etterordet»

Reinhardt på Hjemma var mange gonger oppå Brekkli…

Reinhardt på Hjemma var mange gonger oppå Brekkli. Mor og far var snille mot’a.

Med hue på skakke og høyre pek’finger’n oppmed munna kunne’n fortel mye artig og rart frå gammelt attende. Og da’n lo smårøste’n eller skalv med hua, men han var flink te å snakke gammel plassdialekt i blant:

«Nekku, – nekku ‘n Krøstaffer-Sima sa mye rart. Han sa han hadde dreie ved på ‘i halv sild en dag oppi Plassli’n. Nekku så tullete, -han mengte han itte hadde ette mer enn ‘i halv sild, da vet du, heheh-h i .»

Skjærtorsta’skvelden i 1950 var ei dødssliten etter en fisk’tur bortpå Saval’n i då’leg vær. Det var første skitur’n denne vinter’n. Og’n Per og ei måtte skrape is unna skiom alt i ett på hemtur’n. ‘n Reinhardt var heme, og han og ei skulle ligge på sømme romma. Ei var både kje og trøtt, men’n Reinhardt stod bortmed sengen mine og pratet og fortalte om alt’n hadde fått på «gebbursdagen» sin og ellers. Det var om blomster og julekort og klær. Det siste ei fekk med meg før’n Jon Blund tok meg, var at’n Reinhardt stod attmed sengen og viste fram sko’n sine.

Døm hadde’n fått tå’n Elise Østby

Om som’ran’ kom’n på ferie med kuffert og kvitt telt. Dette sett’n opp utpå gardsplassa, men han lå oppå lofta.

Kufferten og telte’ stod att på Brekkli da’n reste med rutebila oppover. Han besøkte slektninger og kjente oppmed Egnund og oppi Grimsbu. Syverine, søster hans, var oppi Røsten.

Han var borte nørre dager. Men da’n kom att, tok’n ned teltet og pakket kufferten. Feria var slutt, og kvardagen nedpå hjemma ventet på’n Reinhardt. Neste dag reste’n.

Påsk’helga 50 bad’n oss alle på «gebbursdagen» sin 16. mai. Far lovte’n gave, men da skulle’n Reinhardt møte opp på Handelslaget litt over klokka to. Far pleide innom der etter arbe’ på taubane-stasjon’. Reinhardt hadde ønskje’ seg slik hestehandlarpung som far brukte.

Den 16. mai stod’n far bortmed diska og handlet. Reinhardt kom stiltrende inn i kvite tøyskor og stilte seg bak’n med sommårluen i hånd.

Da’n skjønte at’n far hadde handlet frå seg, kom’n listende, nappe’n far i arma, storfler’e og sa:

«Nekku, Ola , du lovte å kjøpe gebbursgave åt meg, du su!»

Ja, det var klart, far huste det, og’n Reinhardt fekk vel’ seg hest’handlarpung.

«Nekku, no skæ du ha tusen takk, Ola,» sa’n sjeleglad, og hele mann’ humret takken med godlåter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.