Internt referansenummer: 18.08.2009 – A
Kilde:
Attarklang fra gammeltida
Folkeminne fra Beiarn I
Av. E. Vegusdal Eriksen
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER 72
NORSK FOLKEMINNELAG, Oslo 1953
Sverre Kildahls Boktrykkeri, Oslo
Klikk her for å lese forordet som også inneholder kildehenvisninger

 

Resen i Gråtådalsfjellet

Det går et sagn om en rese i Gråtådalsfjellet som hadde to onger, gutt og jente. Jenta hette «Sugga», og gutten hete «Surugga». Når det var mørkt om haustkveldene, kunne folk høre at resen ropte med grovt mål på ongene sine: «Sugga! Surugga! Kåm heim å set!»

Kjerringa til resen hette vistnok Segga. Gamle folk fortalte ihvertfall om ei rese-kjerring som hette Segga. Seinere er dette sagnet blanda sammen med den historiske kjensgjerning at det levde ei lappekone som hette Sigga omkring 1750-åra. Ho hadde tilhold i «Siggafjøsen», ei grotte som er laga av Hest-åga. Denne går gjennom fjellet, gjennom Knutkjelen og ut i Siggafjøsen. Der budde Sigga sjøl i ett rom, og hadde gjeitene sine i det andre. Nå er disse to grottene delvis aura igjen, så en må krype inn i dem. Lappekona Sigga var glømt, og bare fjøset hadde namn etter henne, heilt til M. B. Hansen fant namnet hennes i dokumenter, da han skreiv ætteboka for Beiarn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *