Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978

Klikk her for å lese “Forordet”

Risetannen på Mannes

På Utsira bodde en gang en rise som var så uhorvelig lang. Konen hans var en svær, tykk gyger. Hun jamret og bar seg dagsstøtt over at hun aldri kunne komme tørrskodd over Sirafjorden til Karmøy når hun skulle besøke slekt og venner der. Dersom risen var noe til kar, måtte han da kunne få Utsira nærmere inn til fastlandet, mente hun, så hun slapp å vasse til livet midtfjords støtt og stadig, til og med på kalde vinterstiden.

Risen tenkte og grunnet i mange år på hva han skulle finne på for å gjøre kjerringa til lags.

En dag ville han prøve om han kunne klare dette svennestykket. Det var en forrykende storm fra vest den dagen. Men risen gikk opp på en fjellknaus, boret føttene sine dypt ned i berget og tøyde seg innover fjorden så lang han var. Da nådde han med kjeften til et berg ved Mannes, og der bet han seg fast. Og så tok han til å slite og dra, men Utsira ville ikke av flekken. Han tok i alt han orket, men da røk taket. Tannen brøt tvert av og ble sittende fast i berget. Slik oppsto Risa-tannen på Mannes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *