Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte XI

Rødfyllgaten het først Vaterlands Tverrgate og lå helt nede ved vannet. I slutten av 1600-årene ble imidlertid bankene utenfor fylt opp etter hvert av all den sagflisen Akerselven førte med seg og gaten fikk så med tiden navn etter fargen på fyllmassene.

Som gatene ellers i strøket var Rødfyllgaten både trang og kronglet og dertil en blindgate, men den ble delvis regulert i 1880-årene etter at kommunen hadde kjøpt og revet noen av gårdene der. I 1882 kjøpte og rev kommunen også en del sjøboder nede ved elven og lot gaten føre helt ned til Schweigaards bro, som var ferdig samme år.

De hus som står gjengitt på tegningen er fra høyre nr. 10, 12, o.s.v. Nr. 12, den lange tregården, står ennå, men er bygget på og forandret etter å være herjet av ikke mindre enn fire branner i løpet av de siste 50 år. Flere av gårdene lenger bak står også, men er så forfalne at de er kondemnerte som menneskeboliger for lenge siden og det er vel derfor bare et tidsspørsmål når de må vike plassen for en mer hensiktsmessig bebyggelse.