Internt referansenummer:A-000001
Kilde
Lokalhistorisk artikkel skrevet av Gunnar E. Kristiansen

Røkenes gård, den russiske

revolusjons arne!(?)

Av Gunnar E. Kristiansen

En drabelig påstand !(?) –  Like fullt er det hold i den.

Se nå bare her:  Da Søren Brøndlund Normann beilet til enken etter eieren av Røkenes Jacob Parelius Rafn, enkefru Sophie Amalie Burchard, som seinere giftet seg med Jan Røst Grønbech og ytterligere Anders Mørch – fikk han i følge overleveringene følgende svar :”Nu har jeg gaatt 3 Gange udi Brudeseng, saa nu vil jeg det ikke flere Gange, men han kan jo tage min Datter og han skal faa Gaarden med.”  Han ektet Johanne Elisabeth Rafn, og deres datter Sophie Amalie ble så gift med sin fetter, handelsmannen Søren Brøndlund Schøning i Steigen.  Da Schøning i ung alder døde, ble enkefruen gift med distriktslegen på stedet; den danskfødte Paul Egede Nissen, hvis far var distriktslege i Tromsø, født i Wilster i Holstein. Grønlands apostel, (”Harstadværingen”) Hans Egede var tippoldefar til Paul Egede Nissens farmor.

Men av dette blir det jo ingen revolusjon i Russland.  Sant nok det.  Poenget er at den 29. juni 1868 føder fru Sophie Amalie Nissen et velskapt guttebarn på Øvre Rinnan i Levanger.  Dette guttebarnet blir seinere døpt i Stiklestad kirke, i Verdal.  Som faddere til barnet står både geistlige og militære honoratiores.  Barnet får navnet Adam Hjalmar Egede Nissen.  – Og fra nå kan vi ane noe av slektskapet – til ”den hjertegode Nils Rafn”.

Adam Egede Nissen er identisk med den Egede Nissen som i slutten av september 1897 tiltrådte som postmester i Vardø.  I løpet av våren 1898 finner postmesteren det opportunt å studere russisk, av den enkle grunn at det var relativ stor ”russetrafikk” på Vardø, ja i hele Finnmark og Nord-Troms, etter som Pomortrafikken da var på sitt høydepunkt.  Via Bergen, Kristiania, Frankfurt am Oder, Warsava, Vilnius og St. Petersburg opptar så den unge postmester sitt russiskstudium i Moskva utpå høsten -98.

Han kommer seg med nød og neppe heim til Vardø til julefeiringen samme år.  Den 16. januar 1900 bli han valgt til formann til Vardø venstreforening.  Agitasjonen foran stortingsvalget 1900 var i gang, og da det tårnet seg opp dro fruen; Georga – ”Goggi” med barna Aud, Gerd og Paul til Røkenes, mens far Adam bedrev valgkamp – som han som kjent vant. Han satt på Stortinget fra 1900 til 1912 for Finnmarksbyene, til 1906 for Venstre og fra 1907 til 1912 for Arbeiderpartiet.  Fra 1922  til 1924 er han valgt fra Stavanger for Arbeiderpartiet/NKP.

Denne Adam Egede Nissen møter vi så på fredskongresser i København, Bern og Amsterdam, – mens han fortsatt representerer Venstre på Stortinget.  Han er hele tiden svært bevisst arbeiderne og fiskernes stilling i Finnmark.  Allianser mellom Adam og legefruen i Kirkenes; Ellisif Wessel oppstår derfor helt naturlig.  Mens bevisstheten blant de  eiendomsløse i Norge vokser, starter en tilsvarende bevisstgjøring blant Russlands befolkning.  Vardø er nært knyttet til Russland, både geografisk og handelsmessig.  Det knyttes kontakter,  og en vakker dag er det montert et trykkeri i Vardø, et trykkeri som blant annet blir betjent av to russere, en typograf og en korrekturleser.  Trykkeriets hovedoppgave er dog å forestå trykkingen av avisa ”Finnmarken”. Vincentz Gårder er òg involvert i dette –  Det som nå skjer er at det i Vardø trykkes russisk propaganda – propaganda for Russlands sosialdemokratiske parti – som bl a via russiske pomorfartøy smugles inn i Russland, særlig over Arkhangelsk.   Nissen traff Gårder på den første skandinaviske arbeiderkongress i København i 1901, og allerede der ble han enig med ham om å bistå de russiske sosialister med skriftlig materiale.  Gårder ankom Vardø i 1903 – og fra da av starter en veritabel strøm av trykt materiale inn i Russland – via Vardø.  I det vesentlige dreier det seg om brosjyremateriell med radikale reformkrav.  En av disse brosjyrene ”Klasse mot klasse” ble også oversatt til norsk – av Ellisif Wessel.  Avisa ”Pomor” beregnet på spredning i Murmansk og Arkhangelsk blir og trykt her.  Et hefte med revolusjonære sanger blir òg produsert og spredd, særlig i Arkhangelsk.

Etter den blodige søndag i St. Petersburg 1905 ble det tatt hånd om et utall politiske flyktninger fra nabolandet.  De fikk hvile, mat og pleie før de relativt sterke og uthvilte kunne dra tilbake til ”kampen”.  Mang en russer var det som nøt godt av postmesteren og hans kones gjestfrihet.  I de perioder han oppholdt seg i Kristiania under Stortingets sesjoner bidro han sammen med bl a statsminister Gunnar Knudsen til at en rekke værelser på hotell St. Olav ble lagt beslag på til russere av de forskjelligste revolusjonære retninger.

Desto større blir så den gode postmesters bestyrtelse da han opplever at hans arbeid bl. a av amtmann Urbye blir kriminalisert, trykkeriet stengt, russerne trakassert, og brosjyrene beslaglagt.  NB! Dette skjer i 1905, samme år som Norge får sin frihet.  Formann i Oslo Arbeidersamfund, (onkel) Oscar Nissen sammenkaller til protestmøte, og lokalet koker – ”i harme over det skjendige overgrep mot vår nyvunne frihet.”

Etter Brest/Litovsk-freden reiste Egede Nissen til Petrograd straks etter et solidaritetsmøte i Cirkus Verdensteater, hvor han, Eugene Olaussen og Sigurd Simensen talte for fullsatt sal.  I Russland får han de russiske revolusjonsledere i tale.  Etter hjemkomsten ble det holdt et møte i Oslo Arbeidersamfund.  Møtet besto av en del pålitelige kamerater fra Norge, samt Revolusjonskomiteen i Oslo.  Dette møtet ble holdt på scenen. Folk danset i salen. Teppet var senket, og i halvmørket bak teppet var det en eiendommelig høytidelig og forventningsfull stemning. En følte revolusjonens alvor, men også begeistring, og en hadde en usvikelig tro på revolusjonens altbeseirende vilje.

Den godeste Adam er nå medlem av Det Norske Arbeiderparti.  Han har flyttet til Stavanger, hvor han foruten å være postmester, også er ordfører.  I 1923 – ved det som senere er benevnt som splittelsen – går Adam Egede Nissen med 3. internasjonalistene og forblir således tro mot sin overbevisning.  I 1937 blir han valgt til formann i NKP.  Fra 1946 er han æresmedlem i Norges Kommunistiske Parti.  Han dør, ”gammel og mett av dage” – i 1953.

En merkelig mann, en underlig ”skjebne”.  Han huskes av gamle NKP-medlemmer – og andre, som en usedvanlig vennlig, forekommende og engasjert mann, og som av ledende kadre i partiet ble betegnet som Leninist, sympatisk og med evne til å vinne ”annerledes tenkende” over til sin måte å tenke på.  – I sannhet en god slektning av Rafn-ene.

Kilder :
Adam Egede Nissen  : ”Et liv i strid”  J. W. Cappelen 1945
Knut P. Langfeldt : Intervju med Arvid G Hansen ca 1960 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Sigurd Simensen : ”I storm og stille” upublisert (1963)
Flere : Gyldendals store konversasjonsleksikon

rkenes_grd.jpg

Bilde fra Røkenes Gård slik den ser ut i dag.
Foto Gunnar Reppen, Harstad. (Hentet fra Lokalhistoriewiki.no)

rkenes_grd_driftsbygninger.jpg
Bilde fra Røkenes Gård – driftsbygningene slik den ser ut i dag.
Foto Gunnar Reppen, Harstad. (Hentet fra Lokalhistoriewiki.no)

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *