Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

 

Rundt siste århundreskiftet var det 11 bolighus på Rostadneset. Stedet har vokst sterkt etter dette og er fortsatt i vekst.

Av de 11 boligene som fantes rundt århundreskiftet finnes fortsatt 10, i mer eller mindre endret form. Det 11. måtte vike for veiutvidelsen for noen år siden.

Det eldste huset er trolig Solliveien 168. Når dette solide tømmerhuset ble bygd kan være vanskelig å finne ut i dag, men det var i hvert fall i første halvdel av 1800-tallet. Beboerne som er 3. generaljon av husbyggeren antyder at det kan ha skjedd så tidlig som i 1820-årene.

Solliveien 168 eller Hostlund som eiendommen kalles i dag, skal være utskilt fra Rostad Søndre. Den gang huset ble bygd besto det av stue, kjøkken og et lite «blåkammers» i loftsetasjen. Den steile trappa opp til loftet befant seg bak den store bakerovnen. Bakerovnen er forlengst kastet ut, men husets gamle bygningskropp kan en fortsatt se selv om huset har fått tilbygg.

Samme familien som bygde Solliveien 168 har vært trofaste overfor Rostadneset. Martinsen-familien omtales vel denne slekta som i dag. Familien utgjorde og gjør det vel fortsatt, et hovedinnslag på stedet.

Som en spøk med alvor i, så sies det at sjelden flyttet noen av sønnene i familiene på Rostadneset lenger enn til utsiden av foreldrenes gjerde, mens jentene flyttet ut.

Bråten, dvs. Bråtenveien 19, er et av de andre gamle husene på stedet. Skal en ta utgangspunkt i bygningsmaterialene kan det kanskje betegnes som det eldste. Huset er nemlig flyttet fra naboområdet Høidahl. Ennå finnes grunnmuren på Høidahl etter dette huset.

Tegning: Terje Tjærnås.

Bråthenveien 19 hører med blant de husene som har stått lengst på Rostadneset og har før dette stått på Høidahl.

Bråten har fått beholde sin opprinnelige form og har fått et tilbygg som ikke ødelegger den gamle stilen på den rødmalte stua som i sin tid ble plassert helt oppe under fjellet. Lenge lå eiendommen ved enden av det som nå er Bråtenveien og som i dag er en svingete, men tett-bygd boligvei. Nabohuset, nr. 17, hører også til den gamle «garden» på stedet.

I det hele skiller de eldste husene seg fortsatt ut. Solliveien 163 f.eks., er der det ligger helt ut mot Visterflo et typisk eksempel på de gamle arbeiderboligene.

Nr. 163 har kjøkkenet midt i huset, noe som gjør at en gjetter på at det opprinnelig kanskje har vært et felleskjøkken for to familier som har bodd på hver sin side av kjøkkenet. Men det er ingen i dag som kan bekrefte den teorien. I dette århundre har det bodd bare en familie av gangen i dette huset. Huset det er ført opp av knubb.

Beboerne på Rostadneset har jobbet både i Solli og også helt i den andre retning og på den andre siden av Glomma. En av beboerne av Solliveien 168 f.eks. hadde i sin tid sitt virke på Moum Brug. Han gikk hjemmefra kl. 4.30 om morgenen og var ikke hjemme for 19.30 om kvelden.

Senere ga de nyere teglverkene ved Visterflo selvsagt velkomment arbeide for beboerne på Rostadneset. Det var Rostad Teglverk, Samhold Teglverk og Rolvsøen Teglverk som alle ble startet i 1899. Rolvsøen og Rostad var i virksomhet bare i kort tid, mens Samhold ble nedlagt i 1908. Rostad teglverk lå for øvrig der hvor pumpestasjonen ligger i dag.