Internt referansenummer: 07.11.09 – A

Kilde:
GJEMNES-MINNE 2008

Rutebilhistorisk dag – Batnfjordsøra 11.mai 2008

Norges eldste bilrute
Molde – Batnfjordsøra
* 100 år *

1908 – 2008

Året 1908 var på flere områder det store året for nyvinninger innenfor samferdsel.  Oppstarten av det som skulle bli landets første rutebil som kom i ordinær drift, ble en av disse.  

Rutebildriften og selskapet som startet den; Aarø Automobilselskap, ble da naturligvis og som kjent, behørig feiret med 100-årsjubileet 9.-12.mai i år. Det var denne gang Rutebilhistorisk forening, Nordmøre og Romsdal avd, som var initiativtaker til jubileet. Lokalforeningen av RHF med Arnfinn Rønning i spissen, hadde ett par år tidligere fått foreningens sentralstyre med på å arrangere deres lands- og årsmøte i Molde, grunnet det forestående jubileum. Samtidig ble også RHF-sentralt 25 år dette år.  

-Rutebilen og rutebilselskapet var også gjenstand for folksomme jubileumsarrangement både i 1998 og 1988 og da var det først og fremst Nordmøre og Romsdal Kjøretøyhistorisk klubb som stod i spissen for arrangementene. Ved 90-års jubileet ble også RHF, samt busselskapet (konsesjonshaver) med å arrangerte. Ved 80-års jubileet kun NRKK og busselskapet, som den gang het Molde Bilruter. Arrangement både i Molde og på Batnfjordsøra var det også den gang som i år.  RHF tok høsten 2006 kontakt med NRKK, om sistnevnte kunne være villige til å dra i gang arrangement på Batnfjordsøra, en av dagene da landstreffet skulle foregå på Molde.  Dette kom ikke noe særlig i gjenge for NRKK, men ved juletider 2007 fikk Batnfjord Bygdelag et tips om dette, at planlegging for jubileum der i bygda ikke var kommet i gang. Lederen for bygdelaget, Odd Magne Solenes gikk derfor i spissen og fikk kalt inn til møte for å gjøre noe ut av jubileet. Det ble en samarbeidende komite bestående av i tillegg til bygdelaget og kjøretøyklubben, medlemmer fra Gjemnes Historie- og Museumslag, Batnfjord Musikklag, Gjemnes Bygdeungdomslag og Batnfjord Idrettslag. Kulturlederen i kommunen var komiteens sekretær.  

De fleste kjenner nok til hvordan arrangementet den 11.mai gikk. Det ble et bra arrangement med besøk fra opp i mot 100 busser fra fjern og nær og rundt 80 veteranbiler fra distriktet.  Særlig må en trekke frem det fine innslaget av folk utkledd i gammel stil, i flere situasjoner sammen med Unicen, andre eldre kjøretøy og skipet ved kaia. Stort oppmøte av publikum var det, selv om været var en del dårlig til tider den dagen. Det skal heller ”ikke stikkes under en stol” at noe i arrangementet kunne vært gjort bedre også.

Vi fikk mange sponsorer til å bekoste et historisk hefte for dagen.

Taler for dagen.

Musikklaget spilte opp i flere omganger og bl.a. ved åpningen av arrangementet ved utescenen på torget. Odd Magne ledet programmet.

Varaordfører Aud Toril Gagnat holdt en meget god og engasjerende åpningstale. Gaute Losnegård som i år utga bok om rutebilhistorien, holdt deretter et foredrag om temaet.
Til slutt holdt undertegnede en tale der jeg bl.a. på vegne av Interimstyret for utvikling av et museum for samferdsel, foreslo for eieren av Unicen (Romsdalsmuseet) at det nå burde settes igang restaurering av landets første rutebil. De fikk derfor overrekt en håndgivelse/gavebrev på kr.11.000 fra dette Interimstyret som en liten oppstartsgave. Pengene kommer fra del av overskuddet etter den samferdselshistoriske utstillingen som ble arrangert på Høgset fergekai av 4 lokale lag/klubber ved Krifaståpningen i august 1992. Det kan i den forbindelse sies at Romsdalsmuseets styre gjorde positive vedtak ang. forslaget og i skrivende stund (uke 45) er det like før de skal ha en grundigere sak i forbindelse med forslaget om restaurering. Arnfinn og jeg var i det første komitemøtet på Romsdalsmuseet 18.oktober, så nå er forhåpentligvis saken i gang!

– Det som skuffet i ettertid med arrangementet i mai, var den manglende interessen fra NRK-TV til å lage program om jubileet. Riktignok så det rent så seriøst ut med en ung mann med NRK-merke på den blå jakka, stadig i aktivitet med filming og intervjuer under hele arrangementet den søndagen. Mange trodde på skikkelig innslag i TV etterpå, både i nyheter og i Norge Rundt! Men da den første kvardagen med lokalnytt fra fylket kom, ble det en svært kort seanse på rundt 1 min, der det lille som kom var pålagt tale fra helt annen journalist.  Borte var alle intervjuer med arrangementdagens filmfotograf  og de mange scener som han tok opp.

Så litt rutebilhistorikk:

12.mai 1908 kjørte Johan O.Aarøe den første rutetur med automobil på strekningen Molde – Batnfjordsøra.  Det var med en Unic 1907 modell, påbygd karosseri hos en hestevognfabrikant i hovedstaden .  

Allerede i 1896 ble det forsøkt med bilrute i Gudbrandsdalen. I årene etter ble det gitt flere konsesjoner på forskjellige steder i landet. Noen av disse ble ikke igangsatt og andre kom ikke i ordinær drift, da det ble bare med forsøkene. Den første konsesjon på strekningen Molde – Batnfjordsøra ble gitt i 1904 til en kjøpmann Harmens fra Bergen.

unic_1

Aarø Automobilselskaps første rutevogn, Unic modell 1907, fotografert nord for Kristiania (Oslo) på turen til Molde mai 1908. Allerede samme dag etter ankomsten hit 12.mai, gikk den sin første tur til dampskipskaia på Battenfjordsøren, som de skrev det i 1908. Johan O.Aarø er her sjåfør.                  

Norges eldste bilrute

At det tidlig kom i gang bilrute mellom Molde og Batnfjordsøra, var ikke tilfeldig. Fra gammel tid var forbindelsen over Furseteidet/Fursetfjellet ei viktig ferdselsåre mellom Romsdal og Nordmøre. Som over Osmarka, den viktige Trondhjemske postvei, var det også  kjørbar vei for hest og vogn over Furseteidet allerede sent på 1600-tallet. Rundt 1880 er veien over Furset benevnt av fogden, som den ”mest beferdede vei i fogderiet”. Dette var da i årene etter dampskipenes inntreden i trafikken på tvers og langs av fjordene våre. Mellom Kristiansund og  flere av Nordmørsfjordene ble det første dampskipet satt i drift året 1857 og det var Hjuldamperen ”Nordmør” som var innkjøpt fra England. Etter at Rørosbanen ble bygd frem til Trondheim i 1877, ble dampskipsforbindelsen mellom Trondheim og Kristiansund forlenget inn til Batnfjordsøra (først kai på Ner-Løvold). Dette ble da også den raskeste og enkleste reisemåte fra Mørebyene og dets omland til hovedstaden og Østlandet ellers. Mellom Batnfjordsøra og Eide ved Fannefjorden var det hesteskyss over Fursetfjellet. Over Fannefjorden/Romsdalsfjorden var det videre dampskipsforbindelse mellom Eide og Veblungsnes.  

Hestens tidsalder:

Gårdbrukere i distriktet, hadde i lang tid skaffet seg ekstra inntekter ved å stille hesteskyss for trafikken mellom Eide i R./Molde og Batnfjordsøra. Ole B.Aarø var en av disse; han kom inn i virksomheten i 1887 og hadde på det meste 5 hester i kjøringa. Det var i skyssingen brukt både større 4 hjula doninger som landauere og triller, men også 2-hjulinger som stolkjerre (skyssvogn) og karjoler. Skysstasjoner hvor hester ble byttet, var det flere av på strekningen og her kan nevnes bl.a. Furset, Roaldset og Hjelset.

Automobilens inntreden:

Den fremsynte ingeniør Rode i Kværner forsøkte allerede i 1871 med personbefordring med locomobil i Gudbrandsdalen (dampdrevet!). I 1901 tok den vel så fremsynte veidirektør Francis Hagerup Krag initiativ til å forsøke hvordan en automobil kunne fungere på veien. En Wartburg personbil ble innleid fra Tyskland og fra endepunktet av Dovrebanen på den tiden som var Otta, skulle kjøreveien frem til Veblungsnes forseres. Forsøket ble betraktet som vellykket. Altså dreide det seg også denne gang om den ”nye” samferdselslinjen Christiania (Oslo) – Trondheim og knytningen Mørebyene, nettopp den forbindelsen som fikk æren av å få Norges første rutebil i 1908 på noe av strekningen.  

Sommeren 1907 var Ole B.Aarø sammen med sønnen Johan, vitne til at direktør Sam Eyde var på biltur gjennom Romsdal og Nordmøre og ideen om å bytte ut hest og vogn i skysstrafikken med automobil, ble unnfanget.

Som nevnt ble det første forsøket med rutebil gjort i 1896, med en Benz 1895 modell. Dette skjedde også nettopp i den samme kommunikasjonslinjen, mellom Tretten og Ringebu, men den fikk en kort varighet. Etter forsøket til veidirektør Krag i 1901, da det for første gang var ei motorvogn på besøk innenfor Romsdals Amts (nå M.&R.fylke) sine grenser, ble det gjort flere forsøk på å starte automobilrutedrift i fylket, bl.a. strekningen Ålesund – Borgund.  

I 1904 kom den første søknaden til vegstyresmaktene om å få starte bilrute Molde – Batnfjordsøra, fra bergenseren Chr.Harmens. Amtsingeniør Hovdenak og amtmann Alexander L.Kielland stillte seg positive, men Harmens gav opp planen.

Johan O.Aarø ble derfor den virkelige rutebilpioneren. Han søkte høsten 1907 om konsesjon for transport av post og passasjerer med automobil mellom Molde og Batnfjordsøra, og mottok sin kjøretillatelse 20.november 1907. Gjennom firma Kolberg, Caspary & Co i Kristiania, gikk han til innkjøp av understell, motor m.v. av det franske bilmerke Unic, 7-seter som ble påbygd karosseri av Kløvstad & Søns Vognfabrikk. 12.mai 1908 kom Johan O.Aarø sammen med sine medreisende med bilen til Molde, og allerede samme kveld kjørte Johan sin første rutetur til Strandkaia på Batnfjordsøra med vidunderet. Starten gikk fra Molde kl.19.00, kjøretida var 5 kvarter, og bilen returnerte fra Batnfjordsøra i korrespondanse med dampskipet som kom fra Trondheim via Kristiansund ca. kl.21.00. Den første bilruta i Norge av permanent varighet var i gang.  

”Tilladelse til at Kjøre”

Kjøretillatelsen som Johan O.Aarøe fikk, lyder slik:

”Tilladelse til at kjøre med Motorvogn til efordring af Passagerer fra Molde til Battenfjordsøren. Tilladelsen er given i Henhold til de ved Kongelig Resolution af 30.Januar apporberede Vedtækter for Benyttelse af Motorvogne paa de offentlige Veie i Romsdals Amt, og enhver Overtrædelse af disse vil medføre Tilladelsens Tilbakekaldelse”.

– Tillatelsen var undertegnet av Amtmann B.Kildal i Romsdals Amt 20.november 1907.

”Erobring av den almindelige opinion!”

Kjøretillatelsen måtte selvsagt ha ei slik utforming i h.h.til lov og forskrift som den måtte være.  Vi aner likevel kanskje at skepsisen var større hos de offentlige myndigheter enn det som fremkommer i tillatelsen. Det som talte svært positivt for nettopp å få en slik tillatelse på strekningen Molde – Batnfjordsøra, var selvsagt at det i årene 1896-1902 var bygd ny veg over Fursetfjellet og som var ferdig fram til Batnfjordsøra da i 1902.

Derimot var tonen svært positiv hos sentrale veimyndigheter litt over 9 måneder senere. Sommeren 1908 kommer nemlig veidirektør Skougaard for å oppleve landets første rutebil.  Selv om suksessen var et faktum, ante neppe foregangsmennene fra Aarø ved Molde hva ”Batnfjordsbilen” innvarslet. Men veidirektøren forstod det. I et brev til amtsingeniøren i Romsdals Amt, skriver veidirektør Skougaard den 29.august 1908.:

”Efter i Romsdals Amt at have set hvorledes Automobilen under en dyktig Chauffers Haand kan klare snart alle slags Bakker og Svinger; føler Veidirektøren sig overbevist om at vi staar ved overgangen til en Æra i vaar Veibygning, idet der ved samme i meget vid Udstrekning bør tages sigte paa Automobilfart. Det synes nemlig neppe tvilsomt at dette udmerkete Kjøretøy, der overfører Jernbanehastighet paa Veierne for en rimelig Betaling, meget snart vil ha erobret sig en sikker Plads i den almindelige Opinion”   

BILRUTA MOLDE – BATNFJORDSØRA

UTVIKLING I 100 ÅR

1908    Første rutetur mellom Molde og Batnfjordsøra 12.mai, Johan O.Aarø med Unic 1907-mod.

1909    Konkurranse fra Vognmendenes Automobilselskap.

1911    Vognmennenes selskap overtas av Ole B. Aarø  (Aarø Automobilselskap).

1913    Johan O.Aarø døde 11.august. Far og brødre fortsetter driften. 6 vogner i drift. Posten overført bilruta.               (ny konsesjon)

1914    Konkurrerende Molde Automobilselskap stiftet av Hans Bergsbak og Anders J.Naas.

1915    Molde Auto i rute fra 20.mai i konkurranse med Aarø. Andreas Bergsbak løser ut A.J.Naas og overtar senere             som eneinnehaver.
1917   Aarø Auto solgt til R.J.Eldevik & Søn.

1918   Peder Haukebø og Ottar Rødseth kjøper Aarø Auto.

1925   Kontrakt med M&R Fylkes vegvesen om brøyting på strekningen Molde – Batnfjordsøra.      
Øveråsen-plog anskaffet, vegen holdt åpen vinteren 1925-26.

1928   Samtrafikkavtale med NSB og Møre Fylkes Ruteselskap (trafikk til og fra Raumabanen). Ole Gunnar                           Indergaard, Batnfjordsøra, gis i mars d.å. konsesjon på kombinertbussrute mellom Batnfjordsøra og                             Molde. Peder P.Silseth gis senere samme år kjøretillatelse på samme strekning.  Aarø Auto sin første egentlige             buss settes i drift, en 20-seter Studebaker.

1930   Norges Rutebileier Forening (NRF), avdeling Møre og Romsdal stiftes på Molde den 12.april. Til styret velges: Peder Haukebø,  A.H.Spjelkavik, Ansgar Fiskaa, Ole Gunnar Indergaard, Olaf.R.Viken, Andreas Begsbak. (Samme styre sitter i 3 år)

1932   Samkjøringsavtale om persontrafikken: Aarø Auto 57,5 %, Molde Auto 42,5 %. Ruta forlenget til Gjemnes kai. Molde – Kristiansund på 2 ½ time. O.G.Indergaard overlater rutedriften til Peder Harstad, som sammen med Peder P.Silseth gis felles rutekonsesjon: Batnfjord Auto.

1934   Unic’en kjøpes tilbake til Aarø Auto.  P.P. Silseth overtar Batnfjord Auto alene.

1935   Aarø Auto kjøper fylkets første ”solskinnsbuss”, en Ford 20-seter.  Batnfjord Auto kjøper sin første buss, 20-seter Chevrolet.

1938   Ferge Gjemnes – Kristiansund, B/F ”Trygge”.  Gods-/postrute Molde – Kristiansund. Batnfjord Auto med kombinertrute til Kristiansund.

Kaia_p_Halset

Tekst bilde: Gjemnes kai: Korrespondanse mellom rutebiler og D/S ”Kværnes”, tidlig på 1930-tallet.

(Foto:Kirkhorn)

1939    Batnfjord Auto: Daglig rute til Molde og ny rute til Kristiansund via Torvikbukt.

1940    Ved krigsutbruddet 9.april, disponerer Aarø Auto 3 busser, 2 post-/godsbiler, pluss personvogner, Molde Auto 3 busser, Batnfjord Auto 2 busser, 1 kombinert, 1 lastebil.

1941    Gassgenerator, grunnet mangel på bensin, montert på de fleste bilene.

1942    Aarø Auto overtar Hjelset Auto fra Torstein Vorpenes.

1946    Nye rutebilkarosserier bygd på ”krigs-chassis”.

1947    Ny Chevrolet 28-seters buss til Molde Auto.

1950    Batnfjord Auto: Første nye diesel-buss, Volvo 34-seter.

1951    Aarø Auto går til innkjøp av en Matford turbuss 25-seter, med solskinnstak.

1952    Ferge Gjemnes – Kvitnes (flyttet fra Kristiansund og ny vei over Frei). Gjennomgående bussruter Molde Kristiansund. Kristiansund-Frei Billag (startet 1934 som Frei Billag) : Ruter til Molde.

1957    Andreas Bergsbak død 23.juni.  Familien fortsetter bussdrifta under navnet Molde Auto, A.Bergsbak & Co.

1960    K.F.B.: Ruter Kristiansund – Åndalsnes. (Aarø Auto/MoldeAuto: Molde – Åndalsnes sammen med Veøy Billag).

1964    Aarø Auto og Molde Auto sammensluttet til Aarø og Molde Auto A/S.  Vognpark: 9 busser, 1 kombi-, 3 godsbiler.

1968    Ferge Høgset – Kvitnes (flyttet fra Gjemnes).

1973    Aarø og Molde Auto, Hjelset Auto, Batnfjord Auto og Kleive Auto/Kleive Transport, slås sammen: Aarø- Batnfjord- Kleive Auto A/S, (AaBK).

1978    K.F.B. overtar ½ av personruta Molde – Kristiansund, AaBK får godstrafikken.

1979    AaBK skifter navn til Molde Bilruter A/S.

1987    Nordmøre Trafikkselskap A/S (NTS) dannet ved at K.F.B. slås sammen med Smøla Billag og Nordre Nordmøre Billag.

1988    (* 80-års jubileum Molde og på Batnfjordsøra 8.mai )

1992    ”Krifast” åpnet 20.august. Gjennomgående ekspressrute Kristiansund – ”Krifast” – Batnfjordsøra – Molde – Ålesund (NTS). Gjennomgående ekspressrute Ålesund – Molde – Batnfjordsøra – ”Krifast” – Kristiansund. (Mørelinjen A/S.)

1996    NORGESBUSS kjøper Molde Bilruter.

1998    Molde Bilruter, Mørelinjen og Nordmøre Trafikkselskap danner et selskap eid av Hemne –  Orkladal Billag A/S (HOB). Nytt navn blir HOB-Møre (* 90-års jubileum på Batnfjordsøra 21.mai (Kjøretøyhistorisk Dag)

2001    Hemne – Orkladal Billag fusjonerer med Trondheim Trafikkselskap og danner Team Trafikk. HOB Møre blir til Team Møre.

2002    Nettbuss kjøper Team Trafikk

2005    1.mai d.å. blir Timeekspressen Volda – Ålesund – Molde – Kristiansund satt i gang. Avganger på mandag                    fredag hver time i begge retninger. Mindre i helgene. Team Møre blir til Nettbuss Møre.

2006    Nettbuss Møre fusjonerer med Nettbuss Ålesund og blir til dagens Nettbuss Møre.    

2008    (*100-årsjubileum i Molde og på Batnfjordsøra: Rutebilhistorisk Forening med landstreff  og årsmøte 9.-12.mai            Rutebilhistorisk Dag på Batnfjordsøra 11.mai. Vårtreff for Kjøretøyhistorisk klubb.)

Kilde:

Aarø Auto, HOB Møre, Nettbuss Møre.

Historiske kilder ellers:

35 års jubileumsbok, NRF, avd. M&R 1965 ”Over til Rutebil”
50 års jubileumshefte, NRF avd. M&R 1980.
75 års jubileumshefte, Molde Bilruter AS 1983.

Hefte: Gjemnesminne.

Rutebilhistorisk Dag
11.mai 2008
Program

Kl. 12.00:    Avgang kortesje med veteranbusser, bl.a. Unic’en, fra bussholdeplassen Molde.
N.& R.Kjøretøyhistorisk klubb ankommer til sitt årlige Vårtreff. De feirer samtidig sine 25 år.

Kl. 14.00:    Norges første ordinære rutebil Unic og veteranbusser kommer til Batnfjordsøra. Oppstilling / mønstring av rutebilene/bussene. Taler for dagen.    

Kiosksalg m.v. ved Gjestehuset – starter kl.13.00

Kl. 14.45    Avgang ”minikortesje” med Unic’en  og passasjerer i tidsriktig antrekk fra stevneplassen til ”Innerkaia”.  

Kl. 15.15    Hardangerjakt ”Anne Margrethe” ligger ved kai.          

Kl. 16.00    Kortesjen kjører/går tilbake til stemneområdet. Marked anno 1908 ved Gjestehuset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.