Kilde
GO’BLONKEN Skrøner frå skog og fjell
Copyright: Glomdalsmuseet, Elverum 1971
Illustrasjoner: Unni-Lise Jonsmoen

I gamle dager hendte det ofte ved gardhandel at en måtte ta med føderådsfolk sjøl utenom slekta, og slike kontrakter kunne være temmelig harde og vanskelige å oppfylle mange ganger. Det var til og med vanlig at det kunne være påført at føderådsfolket skulle føres til graven med behørig sorg. På Nes ble det solgt en slik gard engang med ei usedvanlig seiglivet føderådskjerring. Langt om lenge vandret kjerringa, og gravøllet skulle holdes. Det var om vinteren og lang vei til kirke, så jordferden begynte med varm frokost og mange drammer. Da følget hadde kjørt halve veien ble det oppdaget at kista sto igjen på garden. Følget måtte derfor gjøre vendereis og kom følgelig ca. to timer for seint til kirka. Presten sto i porten og var frøsen og grinete og bemerket surt:

– Dere kommer seint.
– Ja, det er våge meg bra at præsten å er av såmmå meininga, hu skulle ha vøri her før minst 10 år sea, svarte gardbrukeren.