Internt referansenummer: 30.11.2014 – BOK
Kilde:
Bjørn og varg i Selbu og Tydal
Utgitt av Selbu og Tydal Historielag
Illustrert av Kolbjørn Lien
I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel Forlag
Trondheim 1963
Klikk her for å lese ”Forordet”
Klikk her for linking til Selbu og Tydal Historielag

 

Siste bjørnejakt i Tydal

Av lærer Gullikstad

Bønndalen

 Illustrert av Kolbjørn Lien.

En av de siste bjørnene i Tydal måtte late livet på en litt merkelig måte. Det var visstnok våren 1873. Den hadde slått ihjel mange sauer for Peder O. Aune (senere Hilmo) og Tomas Aunemo i traktene nord og øst for Aune. Far til Peder Aune var eier og bruker av Auntrø, og han kaltes i daglig tale Gammel-Ola Trøen. Han hadde ei stor bjørneglefse på 4 bismerpund (24 kg), og denne la han ut oppå restene av en ihjelslått sau oppe i Trøllheten. Sauskrotten lå mellom to høge granstubber. Gammel-Ola rørte ikke sauen, la bare glefsa over, og slo så «pjaksen» i jernlenka i enden av en «lomp». Om morgenen en presthelgsøndag på våren, da Nea gikk i flom, hadde bjørnen gått på åtet. Den hadde stukket den ene framlabben bort på sauskrotten, og glefsa, som hadde lange gripetenner på begge bøyler, slo sammen over labben. Bjørnen ble sint og drog glefsa att og fram i bakken nedenfor, så det så ut som det var pløyd. Til slutt gav den seg til å slenge glefsa, og da røk pjaksen ut av lompen.

Så hadde den med glefsa på labben tatt av sted nedover markene mot veien og elva. Ved bekken øst for Nyvollen nådde den elva og la på svøm. Strømmen var sterk, og bjørnen tok ikke land på andre sida før ute ved Klingan, over 1 kilometer nedenfor der den la uti. Videre hadde den fortsatt oppover Vassklingmarka, over Hena og oppover mot Hyllingen. Der oppe i skogmarka hadde den slått om seg for å bli fri glefsa, men jernlenka hadde glidd ned på en høy stubbe og fastna, og der ble den innhenta av folk. Ingebrigt Larsen Aune (Baktrø) var den første som kom innpå, og han skjøt på den, men han hadde bare munnladningsrifle med rundkuler, og kula gikk bare så vidt innom skinnet. Da brumma bjørnen stygt og slet glefsa opp fra stubben. I det samme kom flere menn til, Gammel-Ola Trøen, Ingebrigt og Peder O. Aune og Tomas Aune (Østby) m. fl. Gammel-Ola hadde med bjørnehunden «Knapp». Peder Olsen gav bjørnen «dauskottet» med sin bjørnestusser.

Bjørnen ble frakta over elva ved Græslivollen og senere kjørt til Aunetrø og flådd. Glefsa fantes på gården til 1924, da den ble solgt til forstmester Kindseth for 10 kroner.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.