Internt referansenummer: 23.11.09 – A
Kilde:
Kampen for tilværelsen – Fra min barndoms gate
Av:
AUDUN HETLAND
Illustrert av Audun Hetland
Gyldendal Norsk Forlag – Oslo – 1982
ISBN 82-05-14162-2
Klikk her for å lese mer om Audun Hetland
Klikk her for å lese ”Fortale”

Sixpence og tregevær

Eidemarksgutter var Wesselengsgutter og Wesselengens Bataljon var det viktigste i verden. Vi hadde ikke gamlekarer med flosshatt på merkedager og sexa på Norge. Men vi hadde Maddien som hadde vært på Cirkus Globus og slo stift på landtursdagen.

Vi hadde Røyveren og Steikesilden og Rypen og Speilegget også, og de hadde medaljebryst som russiske generaler og helter av Sovjetunionen, fan’ spare! Helt av Wesselengens Bataljon, det var noe det. I min tid var det søndagskorps og lørdagskorps med markert klasseskille, Wesselengens var søndagskorps og avrunnet av folket, lørdagskorpsene hørte hjemme på Kalfaret. Hadde du vært pen sjef i et lørdagskorps – var du sikret direktørstilling i Bergen Bank.

Kampen_for_tilverelsen-Side0097

Uniformspørsmålet i buekorpsene var et virvar – ihvertfall i Wesselengens Bataljon. Der var det dengang sixpence og tregevær. Det var ofte nok med et uniformsbånd på huen.

Landtursdagen i Høiden var årets drømmedag, da var det en stakkars stril utenfor Bergen som ble plaget med oss en hel søndag. Det begynte med at 10-12 mann fra Divisjonsmusikken stemte instrumentene på plassen til Bårdsen. Der fikk de en pikkande liten klokken 7 om morgenen, da var det avmarsj med 56 bajonettbærere og ingen kjære mor.

En faneoffiser måtte til byen utpå formiddagen og pumpes, for han hadde truet ned en Siemers alene.

Det var hu hei på en sånn landtursdag og vi kom sent hjem. Sjefen fikk medalje og gråt foran bataljonen.

Det var buekorps det.

Kampen_for_tilverelsen-Side0098

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *