Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978
Klikk her for å lese “Forordet”

Sjøormen og havhesten ved Hjelmeland

 

En gang var de særs ille ute i Hjelmeland. Lenge hadde det gått rykte om at sjøormen holdt seg ute i fjorden, og folk turde knapt legge ut på sjøen.

En dag skulle en mann ro fra Rossåen til Øyeneset. Best som det var, fikk han se noe som holdt seg etter båten. Mannen ble vettskremt. Han skjønte det måtte være sjøormen og visste ikke sin arme råd. Men snartenkt var han likevel — han skar seg i fingeren og lot blodet dryppe på en av toftene. Så lot han toften gå på sjøen, og sjøormen til å slikke blodet av toften. På den måten fikk han så god tid å områ seg at han kom tidsnok på land til å berge livet. Men sjøormen fortsatte å gjøre det utrygt for folk ute i fjorden.

Til sist la den seg i Ølesundet og stengte veien mellom Hjelmeland og Fister. Mange var det som hverken kunne komme til kirke eller få reist til byen om det var aldri så nødvendig.

Lenger inne i fjordene var det dårlige tider og trangt om mat så folk led nød på mer enn en måte. Og så gikk de til presten og spurte om ikke han visste råd. De ble da enige om å holde bønn i kirken.

I Hjelmelandskirken samlet de seg, og presten holdt bønnetjeneste. Da presten var ferdig, hørte de en kneggende lyd utenfor. Folk stormet ut, og hva fikk de se uten en havhest som kom settende inn fjorden ute fra havet. Den kom inn Boknfjorden og Finnøyfjorden, og den knegget tre ganger før den nådde Hjelmeland. Først da den for forbi Braken utenfor nordenden av Finnøy, der knegget den så høyt at de hørte det i tre kirkesogn. Dernest satte den over mot Halsne, der den knegget for annen gang. Tredje gangen knegget den ved Øye-neset. Da den nådde frem til Ølesundet, forsøkte sjøormen å flykte, men havhesten satte etter. Det ble en jakt som må ha vært verd å se. Havhesten måtte tre ganger rundt Ombo før den tok igjen sjøormen. Men da møttes de i Hjelmelandsfjorden. Og det ble et slagsmål som ingen har sett maken til hverken før eller siden. Det gikk så hardt for seg at havhesten mistet den ene hoven, men enden på visen ble at den fikk overtaket på ormen og bet den tvers over.

Men da var hele fjorden blodrød. Ryggkammen og den ene enden av sjøormen drev inn i en vik på Hjelmelandssiden, og den viken heter Fårekamvika den dag i dag.

Enden av ormen ble liggende der og råtne. Men da ble det så uutholdelig stank at buskapen døde, og trær og busker råtnet på de gårdene som lå nærmest viken, og lauvet på trærne visnet langt oppetter liene.

Hestehoven drev inn til Hjelmeland — der tok de den på land og fraktet den til prestegården hvor de brukte den til kornbinge — den rommet tolv tønner korn.

Da slagsmålet var over, satte havhesten til havs igjen, og siden har ingen sett den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *