Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Det var en mann som var mer enn vanlig skåren for tungebande. Skjetørt
og utsiende var han. Støtt hadde han noe mindre godt å si om
hittfolket. Var det et lag eller en folkedott samlet og han var der,
kunde en høre tunga hans i arbeid. Og slett ikke i det godes tjeneste.

Han var mislikt av folk. Så døde han og ble gravlagt. Det var mange på kirkegården.

Da kisten senktes, kviskret en nabo til sidemannen:

«Du! Eg trur allre før eg he haurt han så tålige i hob mæ så møgje folk …»