For bilder fra Overhalla, gå inn på Overhalla
historielag’s fotoarkiv.

Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1978 side 64
Skriftstyrar: Kolbjørn Gåsvær
Skrevet av Hans Bjørnes

Det var ikring 1907-08 Overhalla idrettslag arrangerte et renn for bygda.

Vi startet ved Spareforeninga, løypa var lagt om Vibstad, derfra opp til det høyeste punkt på Grandåsen. Tilbake bar det så rett unda til Grandplassan, men en forferdelig bakke tilslutt, og så tilbake til startstedet.

Det meldte seg hele 48 til start, deriblandt en eldre Johan Brandan. Han hadde ekte finnski, en finnstav med en stor pik i nedre ende, og en ause i øvre ende. De fleste stilte nok med to staver, men Brandan trodde at finnstaven skulle høve best nedover fra Grandåsen.

Utstyret for øvrig var nok noe primitivt. Da tror jeg karene fra Øysletta lå et hakk foran de andre. Selv stilte jeg med et par bjørkeski, med spanskrør-bindinger og finnsko. Av antrekket for øvrig en tykk vadmelsbukse. Jeg hadde to staver, en lang og en kort, med lærlapper til truger. Finnskoene var nok ikke det som passet best til denne type bindinger.

Jeg hadde på forhånd trent litt, så jeg syntes jeg var bra stelt. Uheldigvis fikk jeg en villmann foran meg, som jeg omsider tok igjen. Da jeg ville forbi, slo han etter meg som rasende med en stor tykk stav. Jeg forsøkte flere ganger å gå forbi på siden, men det var dyp laussnø ved siden av sporet, delvis skog helt inn til løypa, og han villmann foran meg behersket en radious på tre meter med den lange staven. Omsider kom vi til mer åpent terreng, og jeg kom meg forbi.

Den andre karen hadde også blitt slitt av dette kappløpet.

Om ikke lenge var vi på toppen av Grand-åsen, og det bar utover med et ganske rimelig terreng til å begynne med. Men det ble etter hvert mere å mere merker i snøen etter foranstartende som hadde falt. Løypa ble ikke lenger akkurat velpreparert, og det tok hardt på beina, men jeg klarte da å stå. Den ene staven mistet jeg like før jeg kom ned Storbakken, da den hektet seg fast i en kvist. Jeg husker at her stopet jeg og snakket med Johannes Moe, og det ble fundert på om det lønte seg å snu for å hente staven. Kom likevel til at dette ville ta for lang tid, så jeg fortsatte ned Storbakken. Her var det ikke noe bestemt spor å se, så jeg rente på meg en stor krok. Vel nedkommet til Grandplassen fant jeg igjen sporet, og kom meg til mål. Det ble en femte-plass, og et par tre-skjeer i premie.

Det hadde nok vært gode sjanser om jeg ikke hadde møtt dette ”udyret” i skogen.

For bilder fra Overhalla, gå inn på Overhalla
historielag’s fotoarkiv.