Internt referansenummer: 02.02.2022 – B
Kilde: «Slik var hverdagen»
Arbeidsfolk forteller frå husmannskår, anleggstid og kriseår.
Redigert av: Hallgrim Høydal, Kari Moen og Jostein Nerbøvik
Notodden historielag
NKS-Forlaget
Oslo 1988
ISBN 82-508-0499-6

Forteljar av denne historien er Johanne Anderson

 

Skoleungene folgde skul’n

I de heimene der det var smått og fattigslig, gikk skoleungene på en slags legd. De kunne være tre—fire opptil åtte dager på en gard, og når de hadde vært der i den tida som var fastsatt av fattigstyret, kom de til neste gard. Det blei kalla «å folgje skul’n». Det kunne likne den måten legdslemmene blei behandla på, men de sa ikke legdslemmer om ungene. Det blei sagt at «dem folgde skul’n». Jeg veit ikke om det var skikken i andre bygder, men i Bø var det slik.

Gamle folk hadde det ille. De kom på legd og måtte traske fra gard til gard. Når de kom inn på en gard, satte de seg ved åren, og var til spott og spe for alle. Tenerane var ikke noe likere enn sjølvefolka, de også skjelte på legdslemmene. «Du din legdslem!» blei det sagt. Legdslemmene skulle være på en gard noen dager og opptil ei veke, alt etter som garden var stor til. Så fikk de noe mat, graut og slikt som var igjen etter måla. De som kunne gjøre noe, måtte sannelig arbeide, og karene fikk hogge ved. Kvinnfolka måtte hjelpe til i huset. Legdslemmene fikk ligge på fjøstrevet i sommertida i noe boss, og fikk noen filler over seg. Om vinteren fikk de seg en plass borti en krok i sjølvestua, eller så låg de i fjøset. Forholda for et legdslem var fryktelige, og Gud nåde den som blei gammal og utslitt. Folk i dag har vanskelig for å tru at det en gang var slik for fattigfolka.

Illustrasjonsbilde – Mann på legd. Fotograf ukjent.

 

Om forteljaren Johanne Anderson

Forteljaren, Johanne Anderson, blei fødd i 1875 i Bø i Telemark. Foreldra var gardsarbeidar Hans Aslakson Bergkaas og Ingeborg Tollevsdotter Myhre. Johanne Anderson blei hjuringjente som sjuåring. Ho fortel om bitre tårer og såre bein, om slit og armod og mykje anna. Som gift kone blei Johanne Anderson buande på Notodden. Språkforma hennar er «bymål», men Bømålet slår tydeleg igjennom i ordval, bøyingsverk og uttrykksmåte.