Kilde
UTKANTLIV
BILDER FRA EN NORD-NORSK FJORDBYGD
Frithjof Vang
©Gyldendal Norsk Forlag A/S 1977
ISBN 82-05-10605-3

Skråninger

Fjellene rundt fjorden er så høge at det overstiger skryteevnen. Det kunne skrives meterhøye dikt om dem, og om dem som satt øverst oppi lia og drømte seg aldeles bort. Fjelldikt og himmeldikt med sterke, skarpe ord, gneis, granitt og gråstein! Som kunne få ho Aspelina til å krympe seg —.

Om liene, som kalles skråninger, er det straks mindre å si. Her i Utvika kan det sies fort, liene er ubeskrivelig bratte. På holkeføre og i natte-mørke skal du ikke gi deg om å klatre bakkene. Hvis du ikke har vært gammel og er blitt aldeles ung igjen, som han Tobias i Kløfta —. Men detter du, så hauker du, og noen kommer rennende for å ta hånd om deg.

Og hvis du spør hvor bratt omtrent den utviklia er, så er den kanskje brattere enn nesen din. Her er nok av rev og annet kryp som vanskelig kan finne fotfeste. Bærer det utfor med dem, så går det rett til sjøs — og slutten kommer som en overraskelse.

Enda er det et sjeldent syn at fiskeren som ror på fjorden her, slumper til å få en reveskrott i båten sin. De revene kan prise seg lykkelige, når vi tenker på de krypene som raper rett utfor og aldri kommer levende i land igjen.

Slik minker det både på folk og kryp i liene i Utvika. Det er dårlige tider for alle som bor her nå. Men du skal se at snart kan det bli gode tider igjen! Akkurat som i de gode, gamle dagene. En rikrig gammel rev kan ennå minnes hønseflokken hennes
Gammel-Gunda.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *