Internt referansenummer: 03.05.2011 – Bok
Kilde: Humor og folkeminne frå det gamle Kvinesdal
Av Ånen Årli
Trykk: S. Bern. Hegland A.S. – Flekkefjord november
Illustrasjoner av Kåre Sandvand (“Sandis”)
Klikk her for å lese “Forordet”

Skrømtenavn fra Togås

Etter Thom Tompson

Den siste som vaks opp i Togås var Tobias Tobiassen Togås. I 1926 reiste han til Canada og busette seg seinare i Chicago, USA. Han var gift med Sigrid Bjørnestad før han reiste ut. Dei lever i Chicago i 1981 og har fleire barn.

Det er bare han som kjenner dei gamle navn i Togåsmarka.

For nokre år sidan ga han ut eit lite hefte med barneminner fra Kvinesdal.

Her nevner han fleire skrømtenavn fra Togås marka. Han nevner Røsedøra. «Det er en kjempestor steinblokk som en gang i tida har falt ut fra fjellveggen. Denne fjellblokka er 1 km lang ned mot Førlandsvannet. Her er en annen koloss av ein steinblokk som ligner et tårn og står som et spøkelse et stykke fra fjellveggen og heter Gyra — Gygra?

Herfra til Røsedøra skal være en tunnel hvor tusener av nisser holder til. Ingen vet om inngangen, men den skal være et sted hvor usynlige væsener holder til. Når de blir uenige om noe, blir det spetakkel —helst når snøen smelter om våren.

Ved Gyra er en svær steinur og her er trolig inngangen.

I utmarka til Togås er «Huldrestigen». Her måtte være hulder i Kvinesdal og.

I Grønåsen går veien mellom store trær. Her blir berettet om larm og leven. Her går veien om Kalvehuset. Det skulle være farlig å gå inn i denne hulen for her kan en se trolløyne lyse i mørke.

Onkel Tobias kunne fortelle om trolldom og underjordiske. Jeg fikk ikke lov til å gå alene denne veien før jeg var 10 år.

En gang skulle onkel Tobias gå fra Togås og hjem til Førland etter å ha besøkt oss. Han hadde lånt ei parafinlykt av mor. Han måtte gå gjennom skogen i tett tåke og var just kommet fram til Kalvehuset.

Da blei det et fryktelig spetakkel borte ved Gyra, og rumpetroll spratt fram mellom trestammene.

Onkel Tobias trodde dette ville bli verdens ende. Han var så redd at han sprang med lange steg, helt til han nådde huset sitt. Da var det slutt på spetakkelet. Da stod han på dyrket mark, og nisser og troll tør ikke komme inn på dyrket jord.

Onkel Tobias var mest fra seg av redsle avdi han var så skræmt og hadde sprunget så hardt. Han påstod at han kunne takke parafinlykta til mor for han reddet livet.

For hver gang et av rumpetrollene glefset etter han, slo han etter trollet med lykta.

Fra da av tvilte han aldri på at nisser og tusser gjemte seg i skogen og ved Røsedøra og Kalvehuset til fjellheimen deres».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *