Kilde:
Løgnøm lekt
Midtre Gauldal kommune
Fortellinger fra Midtre Gauldal med illustrasjoner
ISBN:82-91371-10-5
Redaktør: Helge Løkås
Illustrasjoner:Tore Wolden/John Steffen Gjersvold

Ole Sæther forteller:

For en del tiår tilbake var det mye orm i marka. Ja, ute i setermarka kunne en ikke røre seg mye uten å støte på ormen.

En sommer jeg var med far min på setra og slo setervollen, det måtte være rundt 1935, fikk vi til fulle bevist at det var mye av det slaget. Under slåtten kom en huggorm til syne. Han endte da sine dager.

Akkurat da var det en mann fra Trondheim som leide seterbua for å feriere noen dager. Bymannen tok og puttet ormen i en flaske. Den skulle være med til byen for å oppbevares i sprit. Nå hadde vedkommende fattet interesse for disse dyrene, og skulle så gjerne sett flere.

På nabosetra (Bruavollen) var Johan med bestemor si som setergutt. Det hadde han vært i flere somrer, så han var godt kjent. Han visste om en liten steinur nedenfor vollen som skulle være tilholdssted for oml. Vi rustet oss med spett for å kunne bryte løs steiner og pisker for å slå i hjel orm.

Det skulle snart vise seg at Johan hadde rett. Her var det orm i massevis. Det kom fram både store og små, brune og svarte. Vi trodde de svarte var buorm, men vi fikk senere vite at buorm og huggorm ikke går sammen. Det måtte være snog som likner på huggorm. Den biter også, men er ikke giftig.

Mange var det som endte sine dager der. Bymannen la dem sammen i en dunge, for de skulle fotograferes.

Det er sagt at når en først begynner å drepe orm, kommer det fort flere, og det fikk vi i sannhet bevist. Det krydde av orm i hele steinura. Vi tok rent skrekken og forlot stedet i all hast. Men bymannen fikk i hvert fall foreviget "fangsten."