Kilde
Lars Gjøviken senior
Klikk her for å gå til hjemmesiden som denne historien er hentet fra.

Slikkeri i gamle dager


I Stangeveien 1 lå det en sukkertøybutikk. Sukkertøyet ble solgt i løs vekt. Kamfersukkertøy ble my brukt, men det var også fylte drops med sitronsmak.

Karameller ble solgt i ulike størrelser, fra de minste til noen øre til stor stykker som kostet mer. Kjærlighet på pinne kalte vi det som i dag heter klubber. Det var så fin ved i disse pinnenene. Den kunne brukes til litt av hvert etterpå.. En kunne sette skaft på småverktøy eller sette mast på barkebåten.

Lakris ble kuttet opp fra lange stenger og fylt i små kremmerhus av papir. Innpakkete sjokoladeplater ble for dyre for oss unger. Tyggegummi var lite brukt. Men vi hadde gjester som kom og hadde med seg fint innpakket tyggegummi. Pastiller var pakket i små esker. De ble brukt når halsen var sår.
Det hendte vi fikk besøk og gjestene hadde med seg bokser fylt med sukkertøy. Da var det rene orgien i spising av søtsaker.

Det var ulike måter å få tak i godteri . Jernbanelinja var en kilde for oss til å få tak i disse godbitene. Folk som reiste med jernbanen kastet ut godteri som ble til overs, eller som var igjen i posen. Da kunne vi unger finne kremmerhus med rester av godsaker i. Dette ble begjærlig spist av den som fant skatten. Var det mye, så ble det delt med de andre.

Hjemmelaget godteri var populært. Bestemor brente mandler. Hun la mandlene i sukker på ei varm stekepanne og la de etterpå til tørk på smørpapir rundt om på kjøkkenet. Fløtekarameller ble laget i store flak med sukker og fløte på stekepanna. Etterpå ble de skåret opp i passelige porsjoner.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *