Internt referansenummer: 02.11.10 – A
Kilde:
Fortell Såmund- fortell mer
Sagn, folkelivs- og bjørneskildringer fra Utkant-Norge
Av: BENGT-ARNE RØINE
Såmund Aasen til minne
OSLO 1979 GRØNDAHL & SØN FORLAG AS
ISBN 82-504-0360-6
(Klikk her for å lese ”Forordet”)
(Klikk her for å se bilder av Såmund Aasen)

Snørasene på Sø-Strand

En gang da onkel Leiv og Lavrans var gutter, dro de fra Strand, der bestemor bodde, og opp i fjellet etter et høylass. De sleit i nysnø. Vegen var urimelig lang. Da de hadde lastet på høyet, ble de enige om å ta den korteste vegen hjem — renne rett ut for snaufjellet. Så hogg de ned ei kvistete furu og bandt den bak lasset som brems. Det bar i veg i svimlende fart. Været var mildt og et snøras løsnet da de nådde lia. Men tro det eller ei, guttene berget livet og litt av høylasset. Det fortalte både mor Hege, bestemor og flere andre.

Klokken halv fire juledagsmorgenen året 1900 gikk det et nytt og kraftig snøras på Sø-Strand. Da bodde tante og onkel og deres to barn sammen med bestemor på gården.

Raset begynte på fjelltoppen og tok med seg uthusa med all buskapen. Stabburet ble borte i massene. Sommerfjøset reiste helt ut på Nisser, mens de andre husa ble liggende hulter til bulter. Da raset gikk, dura det så alle våknet og kom seg i sikkerhet på Mellomstrand.

Sommeren etter var jeg på rasstedet og samla planker og bygningsrester. Tidene var harde. Stallen på Mellomstrand ble også tatt av ras samme vinter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *