Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Menn forteller
Innsamlingsleder:Knut Ottem
Utgitt i 1995

Sorger og gleder

NB! Bildet er kun et illustrasjonsbilde, men bildet er fra Oslo og er tatt 9. april 1940.

Intervjuobjekt:
John Fløttum (1917)

Intervjuer:
Monica Lyseth Dahl og Lena Fjeseth

Singsås skole

John Fløttum bor nå på Singsås sammen med sin kone, Borghild. I krigsåra fikk han virkelig oppleve hva nazistene og tyskerne kunne gjøre med norske statsborgere, da hans bror ble drept.

Skolegang i Oslo

Året var 1940, og John gikk på teknisk skole i Oslo. Han og medeleven bodde i ei stor blokk et lite stykke unna skolen, og på taket av blokka sto flysirena. 9. april 1940 opplevde John for første gang flyalarmen, og han og de andre måtte flykte ned i kjelleren. Der nede var det fullt kaos, og de fleste kom i pyjamas. Det var blandede følelser i folkemengden. Flyene kom innover Oslo. Morgenen etter kunne de trygt gå på skolen igjen, trodde de. Men igjen ulte flyalarmen over Oslo by. Elevene flyktet ned i kjelleren, og folket ute i gatene søkte ly i nærmeste hus. John evakuerte etterhvert til Voksenkollen, sammen med noen venner. Der var det også to hjemmehjelpere fra Haltdalen som var i tjeneste. De oppholdt seg der i 8 dager fram til John kunne gå på skolen igjen. Nå skulle han ta eksamen. Midt under den viktige prøven fikk han telegram fra en av sine søstre om at hans bror, Jens, var falt på Åndalsnes. John fullførte likevel eksamen og stod. Da eksamen var over, dro han straks hjem til Forbygda for å delta i begravelsen.

Tyskere hos John

Et par år senere ble John gift og flyttet da til Singsås, der han fremdeles bor. Jula 1944 flyttet ti tyskere inn i huset deres. De sov på gulvet med bare halm under seg og gjorde ingenting galt. Kommunikasjonen gikk greit siden tyskerne snakket noenlunde forståelig norsk. En av tyskerne var utdannet frisør, og John gratis hårklipp. En dag da han friserte John, fortalte tyskeren at hans menn hadde skutt Milorg-soldater som holdt til i Brunhytta. Dette visste selvfølgelig John, men kunne ikke røpe det.

Innskriving i NS

Fylkesfurer Rogstad ville at alle i Singsås skulle bli medlem i NS, og derfor sammenkalte han til møte i Folkets hus. Det var møteplikt, og alle skulle innskrives. John ville ikke stå i NS og lå derfor en hel natt og funderte på hvordan han skulle unngå å møte. Den tida arbeidet han på jernbanen. Samme dag som innskrivingen skulle foregå, ringte John til banemesteren. Jernbanebrua over Gaula ved Støren skulle forsterkes, og bruformannen hadde spurt om John kunne ta et nivellement av opplagrene til bærekonstruksjonene som skulle monteres. Dette nevnte John for banemesteren og samtidig også NS-møtet som han var blitt innkalt til. «Kom til Støren, du», sa han. «De har ikke lov til å innkalle oss som jobber ved jernbanen». Denne beskjeden ga John videre til lagføreren i NS. Slik slapp han å møte og dro til Støren for å jobbe. Han oppholdt seg på Støren i tre dager før han torde å reise hjem igjen. Alle som var på dette møtet i Singsås lot seg innskrive, bortsett fra Jon L. Singsaas. Rogstad sa at han måtte komme til Trondheim, og Jon L. Singsaas visste hva som foregikk der. Men før han fikk anledning til å dra, kom freden. Da var Jon L. Singsaas hos John. Sammen gledet de seg over dette herlige øyeblikket. Fangene kom med tog til Singsås stasjon. Sokneprest Bentzen ble båret av toget på gullstol.

Utdrag fra Johns dagbok:

Søndag 4. april 1940.

Dagen er så stille. Snøen daler ned. Jeg føler meg ensom og langt borte. Jeg lurer på om jeg noen gang får se mine kjære igjen.

17. mai 1940.

I dag er det en fin dag. Jeg har hatt eksamen i matematikk og fikk fri klokka 12.00. På noen jakkeslag kunne jeg se de norske flaggene, men de fleste var mer forsiktig. De som pyntet seg, ventet på en fest de visste det ikke ville bli noe av.

28. mai 1940.

Jeg befinner meg nå i kveld på en benk i Studenterlunden. På Stortinget vaier hakekorset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *