Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977
Klikk her for å lese ”Forordet”.

Spøkeri

Da nissen gikk fra bordet

I seilskutetiden hersket det blandt sjøfolk megen overtro. De trodde både på nisser og annet skrømt.

Denne historien fortalte en gammel Tjømemann meg for mange år siden.

Han gikk vaktmann om bord i en skute som i Riga lastet trelast for England. En kveld han gikk der, kvapp han i — nissen gikk i land! Dette var et uhyggelig varsel — gikk nissen i land, ville skuten forlise, det skjønte han. Øyeblikkelig gikk han til skipperen og forlangte avmønstring.

«Du kan da skjønne atte du inte kan bli avmønstræ nå», svarte skipperen. «Papir å alt er jo klart, å losen ske ta oss ut i morræ ti’li!» Det hjelper ikke, mente Nils, for det var det mannen het «Jæ blir inte me’ dennæ skutæ, jæ skæl ha av-mønstring». Skipperen spurte nå hva i all verden det gikk av ham. Hadde han «tørnæ» helt? Neida, Nils hadde ikke «tør¬næ». «Men jæ så nissen gå i land!» Da skipperen fikk høre dette, fikk pipen en ganske annen lyd. Han måtte for Guds skyld ikke nevne dette for mannskapet! Han kunne bare gå, han skulle ikke legge noen hindringer i veien for ham.

Nils lot seg ikke be to ganger. I all hast rasket han sammen de få saker han hadde, og strøk i land. Penger hadde han ikke, ikke hadde skipperen gitt ham noen, og ingen hadde han kunnet spare. — Med en svensk skute kom Nils seg over til Sverige. Han kom seg til slutt hjem til Tjøme etter å ha gått på sine ben gjennom Sverige og Østfold. Han hadde slitt mye vondt på denne turen, og mest hele sommeren hadde han brukt på den.
De fleste skuter pleide å gå innom Helsingør når de kom fra Østersjøen. Der lå det gjerne post, der mottok man ordre om hvilken havn man skulle seile til, og derfra sendte man gjerne rapport til rederiet.

Skuten Nils hadde forlatt, var også innom Helsingør, men siden hørte ingen mer fra den. Den forsvant.

Men Nils hadde reddet livet, takket være nissen. Det trodde han fullt og fast på så lenge han levet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *