Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978
Klikk her for å lese “Forordet”

Steinberget på Forsandmoen

Forsandmoen er det et lite fjell som kalles Steinberget. Rundt om det er en mo. Nå er det beite her, men før Svartedauen, sies det, bodde her folk. Ennå er det merker etter husgrunner rundt om på moen. Ja, endatil en prest skal ha levd og blitt gravlagt her oppe.

I gamle dager skal det og ha stått kirke på Steinberget, iallfall vet en at de begynte å bygge en kirke her. Men så en natt var hele bygget flyttet. Og de fant det igjen på Høle, der kirken står den dag i dag.

Hvem som flyttet kirken fra Steinberget, vet en ikke for visst, men at det kunne skje underlige ting på Steinberget etter at det var blitt mørkt, det visste folk. Like opp til vår tid har det vært folk som ikke turde å gå til Steinberget etter mørket var falt på.

En gang, og så fælt lenge siden er det ikke, skulle en jente gå fra Rossavik til Forsand med noe post. Det var blitt kveld, så hun fikk hest å ri på, så hun skulle komme fort frem. Da hun kom forbi Steinberget, var det som om det kom noe og holdt hesten fast. Og så tok det om henne, og det så hardt at hun ville til å skrike. Men da mintes hun med ett at det skulle hjelpe å lese noen gudsord, og hun til å lese så taket glapp. Hun kom seg av hesten og sprang hjem igjen så fort hun kunne. Vel hjemme fortalte hun hva som var hendt, og de som ikke trodde henne, kom på andre tanker da hun viste dem albuen sin som var blitt rød som blod etter grepet.

Etter den tid var folk redde for å gå forbi Steinberget nattestid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.