Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978
Klikk her for å lese “Forordet”

Steinlandskarene

På Steinsland i Hjelmeland, en fjerdingvei opp av Hjelmelandsvågen, bodde en ætt som alte opp mange av de sprekeste og dugeligste arbeidsfolkene i soknet.

Den mest navngjetne av dem var Hauskoll som var født i 1716. En kjempe av en kar var han, men tålig og snill av lynne. Aldri la han seg bort i noen slags strid, men så mye hadde han vært med på, og så mange ryggtak hadde han tatt, at han var vel kjent rundt om i mange bygdelag.

Engang etter fastepreken, var han på vei hjem fra kirken opp gjennom Årebakkene. Han var i følge med grannene sine, Anen, Ivar og Gaute Steinsland.

Da de kom på Likhellen i Almenningen, møtte de en kjempekar av en Numedøl. Denne mannen hette Hallvard. Han spurte etter Hauskoll Steinsland. «Her er han!» svarte Haus-koll. «Ærendet mitt er å få slåss med deg,» sa mannen. «Ikke tenker jeg å slåss i dag, det har vært fastepreken,» svarte Hauskoll.

Men den fremmede tigget og ba og sa han var kommet ens ærend over fjellet for å bryte ryggtak med Hauskoll Steinsland. Han var reist fra Numedal og hadde vært i tak med alle de beste karfolkene han hadde spurt på veien. Nå var han kom¬met så langt at han så sjøen, og ville dra hjem så snart han hadde røynt steinslandsmannen.

Grannene til Hauskoll mente fremmedkaren skulle få prøve seg. Selv hadde de hug til å se på denne kampen.

Så ble det til at de skulle til med styrkeprøven straks på timen, men på gammelt vis og med det gode — de skulle ta tak tre ganger, men måtte ikke slå eller ta til knep. Den som la den andre på rygg to av gangene, hadde vunnet.

Numedølen skulle, slik skikken var, ta tak først. Han brøt det han var kar for, men hjelmelandsbuen var ikke til å rikke. Men da turen kom til Hauskoll la han numedølen til marken to ganger på rad.

Så sier sagnet, at enda numedølen hadde tapt, var han tilfreds. Han kunne bare takke, sa han, for nå kunne han fare hjem med ro i sinnet — han hadde prøvd styrken sin hele veien til sjøen i vest, og der hadde han møtt sin overmann. Og så bød han de fire steinslandkarene ned i Hjelmelandsvågen og spanderte øl og brennevin på dem så de ble sittende med drikk og snakk til langt på natt.

Stort mer minnes ikke folk om den eldste av steinlandsmennene, men så er det og en stund siden han levde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *