Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

Nye hus og en vrimmel av hytter gjør at en kanskje i første omgang ikke registrerer de gamle boligene i Løkkevika i Skjeberg. Men ser en seg om og tenker på hvor en skal se er de lette å finne. Enkelte av dem har samme stilen som da de ble bygd rundt århundreskiftet.

Løkkevika var et område for småbrukere og fiskere fram til stenhoggertiden begynte. Det var like før århundreskiftet.

Tenker en på tilknytningen til sjøen og de jordområdene som finnes i det kuperte og fjellrike Løkkevika finner en også boligene. De ligger altså i vikene og på jordlappene et stykke fra sjøen.

Noen av de gamle boligene er helårsboliger fortsatt, men typisk nok er de også blitt sommerhus dels da i forbindelse med feriehjem.

10-15 slike gamle boliger finnes fortsatt i Løkkevika. I noen tilfeller kan det være vanskelig å slå fast at de som bygde dem var stenhoggere av yrke. Fiske, jakt og småbruksvirksomheten ga nemlig vel så stor del av levebrødet som stenhoggingen. Men tjente penger på stenvirksomhetene i større eller mindre grad gjorde storparten av karene i Løkkevika.

Alderen på de gamle husene kan nok være vanskelig å slå fast. Riktignok finner en årstall i forbindelse med overtakelse av byggegrunnen, men huset kan være eldre.

Huset i Knarvika er et eksempel på det. Det ble reist i Løkkevika i 1897, men det var ikke et nytt hus som kom på plass i Knarvika. Det er flyttet fra Hornnes-kanten. En forpaktningskontrakt der løp ut og familien måtte flytte. Familien pakket da ikke bare klær og møbler, også huset ble tatt med. Det ble demontert og rodd til Løkkevika.

Det var visstnok også i Knarvika at de første stenhoggerne slo seg til og tok sitt levebrød ut av fjellet.

Flere hus har det vært i Knarvika. Det fortelles om små arbeiderboliger som det i dag ikke er spor av.

Ei smie satte stenhoggerne også opp i Knarvika. I dag er også den borte.

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                                     Nær sjøen ligger denne gamle stenhoggerboligen i Knarvika i Løkkevika. Den skal være flyttet fra Hornneskilen like før århundreskiftet.

På Haugland sto det også en arbeiderbolig som er revet. Deler av den finner en i dag i den gamle Løkkevika skole. Den lille bygningen som nå er vel-hus.

Men disse materialene skal ha vært på lengre fart enn fra Haugland til skoletomta. Det fortelles at de opprinnelig stammet fra en brakke på Svalbard.

Granitten i Løpkkevika har som granitt fra andre steder i Østfold, endt mange steder ute i den store verden fra Tyskland til Cuba.

Løkkevika-granitten er ikke fin nok til gatesten. Det ble imidlertid bl.a. hogd mye sten til bruer og sluser. Ja, det fortelles også at det skal finnes en kirke i Oslo, som er bygd av Løkkevika-granitt.

Så spesielle ting som møllesten ble også hogd i Løkkevika. De hadde en diameter på opp til 1.80 meter og ble levert til Risør.

De første stenhoggerne som tok fatt i Løkkevika kom fra mange kanter, både i Norge og Sverige. De fastboende ble etter hvert «dagkællær» som boret og skjøt. Fra starten hadde de 30 øre timen og gjorde altså 3 kroner på en 10 timers dag.

Gamle folk forteller om fattigdom i Løkkevika rundt århundreksiftet, men det skjer ikke i noen klagende tone. Fiskingen var en sterkt medvirkende årsak til at matmangelen ikke ble for påtrengende.

Fisken ble selvsagt også solgt. Som regel var det ungene som sprang rundt til bondegårdene og solgt fisk. Det ble også solgt fisk på torget i Sarpsborg av Lokkevika-folket.

Grisen og potetene fant en i Løkkevika som en gjorde i de andre arbeidermiljøene i Østfold på den tiden.

På lønningsdagene dukket gjerne kremmerne opp, fortelles det. De hadde med seg et rikholdig utvalg varer. Kremmerne var gjerne spesielle typer. En av dem som huskes fra århundreskiftet rimet på alt han hadde å fallby.

Nærmeste butikken fant Løkkevika-beboerne på Grimsøya og Døle. De handlet imidlertid også mye i byen. Det var først senere at Løkkevika fikk egen butikk.

Stenhoggingen i Løkkevika pågikk helt til ut i 1950-årene. Størst var virksomheten i begynnelsen av 1900-tallet.