Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978

Klikk her for å lese “Forordet”

Strandnes-kjerringa

På gården Strandnes i Vikedal gikk det slik for seg en gang i gamle dager:

På Strandnes bodde det en diger gyger, og på et fjell på andre siden av fjorden bodde det 6g en, og hun var ikke mindre å se til.

Så hendte det en gang at Strandnesgygeren kom i barnseng. Nabogygren skulle koke barselgrøt. Hun kokte og laget istand det beste hun kunne, og ga seg i vei til Strandnes med grøten i et stort spann. Men da hun kom ned til sjøen, hadde hun ingen båt å komme seg over fjorden med. Og det var for dypt utpå til at hun turde gi seg til å vasse. Ville ikke hun bli skjemt, så ville grøten bli det, tenkte hun. I stedet gikk hun opp på en haug ikke langt fra sjøen og ropte over til Strandneskjerringa at hun fikk ta imot spannet når hun hev det over fjorden. Strandnesgygren gikk ned på en liten fjellknatt ved sjøen på sin side av fjorden og gjorde seg klar til å ta imot. Den andre hev, men kastet ble for kort. Spannet havnet i sjøen et lite stykke fra Strandneslandet, og der ligger det ennå. I dag kaller de det Oppsalholmen.

Men Strandneskjerringa ble så eitrende sint at hun sprakk, og da solen kom frem i samme øyeblikk, ble hun straks til sten. Det er den stenen de kaller Kjerringa.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.