Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Sunda og egg

Intervjuobjekt:    
Karola Tellefsen

Intervjuer:
Torgrim Tellefsen

Den 3. mars 1942 patruljerte en tysk båt rundt Bessakerkysten. Båten la fra kai om morgenen og tyskerne dro til Vettavika for å kjøpe egg. De ankret opp i Vettavikfiæra og gikk på land. De visste at familiene her hadde lite med pålegg, så de hadde med seg en bøtte Sunda da de skulle hente eggene.

Tyskerne masjerte opp til huset. De banket på og gikk rett inn i kjøkkenet der familien satt. De hilste med «Guten Tag», og de spurte: «Haben Sie Eier?» Faren i huset sa ja og ba tyskerne bli med til fjøset.

Da de hadde kommet inn i fjøset, spurte tyskerne hva eggene kostet. Gubben sa at eggene kostet 50 kroner kiloen. Det var greit, for tyskerne hadde rikelig med penger. Da tyskerne skulle til å gå, sa en av dem at de hadde med seg en bøtte Sunda, for de hadde sett at familien hadde lite mat. Men gubben torde ikke smake på Sundaen. Han trodde at tyskerne hadde gjort noe med den. Så han ville at en av dem skulle smake på Sundaen først. Og det gjorde tyskeren. Men etterpå trakk han pistolen og sa: «Nå kan dere spise.» Men han puttet pistolen tilbake i hylsteret og gikk småskuffet tilbake til båten.

Men denne tyskeren kom tilbake og kjøpte mer egg. Etter denne hendelsen ble ungene veldig redd for tyskerne. Hver gang de var på besøk, sprang ungene og gjemte seg. Tyskerne skjønte ikke hvorfor de drev og gjemte seg. Og en dag spurte en tysker en unge hvorfor de drev og gjemte seg. Da fortalte ungen hele historien med at tyskeren hadde trekt pistolen. Tyskeren sa at det ikke var noe å være redd for. Og etter den dagen var ikke ungene så redde for tyskerne lenger. Så det hendte titt og ofte at ungene fikk godteri av tyskerne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.