Internt referansenummer: 20.02.09 – A

Kilde:
Gammalt frå Elvrom
Av: Lars M. Fjellstad
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 57
OLSO 1945
Klikk her for å lese ”Føreordet” som er skreve i juli 1927

Svartboka til kjerringa i Skogbygda

Den rette svartboka sker vara prente me’ rau’e bokstaver. Den som har fått i denna boka blir itte så lett kvitt a. Somme seier at en blir kvitt a når’n kaster ho i rennenes vatn, eller seller ho for minre enn en har gitt. Å kaste ho på varmen nytter itte. Ho bære sprett tå att.

For vel hundre år sea var de e kjerring i Skogbygda som åtte svartboka. Denne kjerringa maktstal både følk å krøtter. Ho hadde sålt sjela si tel puken før svartboka å en grøn verkenskjole. En dag ho skulle tel kremmer’n, ba ho jinta å kjinne smør. «Men ta itte mer enn tri skjeer fløte i kinna.» Dette syntes jinta vart mer enn lite, å ho hadde i sju skjeer. Men da fekk ho kinna full, så ho måtte øse tur i eninga. Da kjerringa kåm att å fekk sjå all rømmen som valt utåver gølve, så skrek ho tel jinta:

«Men je spør høssen du fær åt je? Hå mange skjeer hadde du i kinna?»
«Sju,» svara jinta.

Da riste kjerringa på hue å sa:

Hau, hau jinte, du har tii rømme tur sju prest-gjeld i stelle for tri.»

En dag ville ho at jinta skulle gå tel nabogard’n å ta tri pinner tå bartua der, men de ville itte jinta gjøra. Hadde kjerringa fått nåe frå gard’n, så hadde ho fått makt tel å trølle åver dem.

Vi har prøvd å komme i kontakt med etterkommere etter Lars M. Fjellstad uten hell. Hvis noen som leser dette, kan komme med opplysninger som fører til at vi kan komme i kontakt med etterkommere, setter vi stor pris på om dere tar kontakt med www.historier.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *