Internt referansenummer: 21.10.2010 – A
Kilde:
SAGN FRA ØSTFOLD
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 59
K. Weel Engebretsen og Erling Johansen
1947
(Klikk her for å lese Forordet til boken)
(Klikk her for å lese Innledningen til boken)

Svend Smauet

Svend Smauet hette en kar ute i Onsen. Han var sterk som en bjønn, og var med på noe av hvert under krigen mot svenskene. Det var lite med mat på den tiden, og soldatene var alltid sultne. Særlig var det ille med Svend, for han trengte nok mere mat enn folk flest. En dag best som han gikk inne i en skog og ruslet, fikk han med ett kjenne at det luktet mat. Han gikk etter lukten og kom snart fram til en liten leir hvor noen soldater drev på med å koke seg havrevelling.

Da han vel hadde fått seg noe varmt i livet, tok han skjorta av kroppen, vrengte den og holdt den over bålet for å få gjort ende på lusene. De var svært plagsomme mot soldatene den gangen. Da han hadde ristet skjorta godt, ble den endelig ren, men da var varmen forlengst kvalt av et tykt, svart lag med lus. Sånn var det å være i felten på den tiden.