Internt referansenummer: 21.10.2010 – A
Kilde:
SAGN FRA ØSTFOLD
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 59
K. Weel Engebretsen og Erling Johansen
1947


Svenskene og Anne Halvorsrød

Det var i 1814, etterat de svenske soldatene hadde tatt skansen på .Slevik, at de for bygda rundt for å få husly på gårdene. Gårdsfolkene bortover likte ikke dette og dro over alt til skogs for å få være i fred.

På Halvorsrød hadde de også dratt av gårde. Mannen der hette Ola. Han hadde en liten gjentunge som hette Anne. Hun hadde også fått høre om svenskene og hadde gått ned i fjøset og gjemt seg der, så da gårdsfolkene lette etter henne, var hun ikke å finne noe sted. Men til skogs måtte de, og så dro de uten gjentungen, så leit det enn var.

Best som hun lå i en krok i fjøset, hørte Anne svenskene komme, og blide hørtes de ikke ut til å bli, da de oppdaget at gården lå forlatt. De herjet og rumsterte og lette både høyt og lavt, men fant selvfølgelig ikke en sjel. Da med ett hørte Anne, at en av soldatene sa: «Jag skal nog als ordna upp det her, jag, når det er på det viset.» Da ble hun så redd, at hun skar i å stridgråte så svenskene hørte henne. De gikk inn i fjøset og dro henne fram fra gjemmestedet. — Men soldatene var nok ikke så farlige likevel, for da Anne vel var kommet fram, sa de: «Ta det lugnt, flicka, vi skal als inte gje,- ra dig nogot ont.» Og godt gikk det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *