Internt referansenummer: 18.08.2009 – A
Kilde:
Attarklang fra gammeltida
Folkeminne fra Beiarn I
Av. E. Vegusdal Eriksen
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER 72
NORSK FOLKEMINNELAG, Oslo 1953
Sverre Kildahls Boktrykkeri, Oslo
Klikk her for å lese forordet som også inneholder kildehenvisninger

 

Ta varmen av høystabben

Var det blitt varme i høystabben så det rauk av den, kunne dette ordnes av en som var kyndig i slikt. Varmen kunne manes ut. Det var ei kone i bygda som var særs flink med dette. Ho nytta en tågenabb, en spiss kjepp eller stokk som de stakk inn i høystabben og brakk høyet fram med når de skulle fóre.

Når denne kona stakk nabben inn i høystabben og sa: «Øld ut, å kjøl innj. Ut så innj’, å innj så ut’», — så gikk varmen av høyet om noen dager.

Så var det en gang ei anna kone kom til henne for å få hjelp til å få varmen ut av høyet. Ja, ho gikk nå for å hjelpe henne, men nå var ho sært til å snakke feil, og så sa ho i det samme ho stakk nabben i høystabben: «Øld innj, å kjøl ut, Øld innj, å kjøl ut. Ut så ut’, å innj så innj’».

Dette hørte kona ho var kommen for å hjelpe, og ho blei så arg at ho hadde nær føke på henne og banka henne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *