Internt referansenummer: 23.11.09 – A
Kilde:
Kampen for tilværelsen – Fra min barndoms gate
Av:
AUDUN HETLAND
Illustrert av Audun Hetland
Gyldendal Norsk Forlag – Oslo – 1982
ISBN 82-05-14162-2
Klikk her for å lese mer om Audun Hetland
Klikk her for å lese ”Fortale”

Tildragelse i Sandviksveien

Kampen_for_tilverelsen-Side0100Det var ikke rare greiene med nødsarbeid i to uker for ungkarer og tre uker for gifte. Men så var det også en tid hvor arbeidsløse hadde forening med eget mannskor og talekor. Talekoret hadde opptredener i Folkets hus med røde faner og framskutte brystkasser.

Der var det manende appeller.
Talekoret med solist: Vi vil kjempe!

Kor: Ja, vi vil kjempe!!

Solist og kor: Ja, vi vil kjempe for vår rett!!!

Alle familier hadde arbeidsløse, vi hadde en bror. Når han ikke var på vedhogst og veiarbeid i kommunal regi, fikk han kroner 7,50 i kontanter og kroner 7,50 i matseddel.

Det var min jobb å gå til kolonialhandleren med den tarvelige seddelen. Jeg led kvaler og gikk en stor bue rundt Eidemarken. Den helsikes seddelen hadde byvåpenet og Bergen kommune i nødtørftig typografi. Jeg fant at Sandviksveien var et passelig sted å brette ut og blottstille elendigheten.

Jeg stod på andre siden av fortauet og betraktet Andersens kolonial. Døren gikk opp og igjen som et langsommelig trekkspell. Hva fan’ var det folk rekte etter, ble Andersen aldri alene med sin geskjeftige kolonial? Jo nå var der visst grønt lys og jeg var alene med Gud og Andersen.

Jeg gikk rett løs på Andersen, la seddelen på disken som om det skulle vært en spill levende ti-kroning og sa kjekt:

– Ja – det var bare noen småting jeg skulle ha.

Men så begynte den jævlige døren igjen. Opp og igjen – opp og igjen, og butikken fyltes med all verdens kjerringer og unger som sendte skrå blikk på min elendige seddel.

Aldri har kroner 7,50 vart så evindelig og lorgnetten var ikke i ro et oyeblikk på den skeptiske nesen til Andersen.

Her skulle det være kolonial rett opp og ned. Ikke noe sidesprang til øl og fanteri. Det skulle kommunen ha seg frabedt.

Når jeg endelig var frigjort og kommet hel ut på Sandviksveien fikk jeg en ubendig lyst til å melde meg inn i Tramgjengens kor. Men da ville jeg være solist – det skulle ikke være nød på gummisåler på Sandviksveien nå – nei, Torvalmenningen var ikke bred nok.

– Jeg vil kjempe for min rett utregnet til kroner 7,50.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *