Kilde:
Viser og vers fra Verran
Klikk her for å lese ”Forordet”.
Utgitt i forbindelse med ”Utflytterstevnet” juni 2002
Trykt hos Designtrykk AS
7738 Steinkjer

Tippevise

AV EINAR GULLING

Det ble et underlig styr i lainni, da deinn der tippinga kom i stand.
Folk nesten tippa sæ fra forstainni, det verka som en diarefarang.
Det møtte motstand fra første stoinna, og kofer – ja det skjønne æ først no
men straks, mens enda det va gryn i poinna, æ syntes ideen va knaka go'.

Æ vart med tippinga helt fra starten, alt som e nytt e æ heppin på.
Men i min iver og sånn i farten, så sætt æ kryss der toån skulle stå.
At det blei gæli, når æ da seinten, ja det vart klart – og sånn gikk de læng.
Men kommisjonæran ha jo fått prosenten, så det va jo itj helt bortkasta pæng.

Men det ble dårlig med resultater, æ fikk de aller riktig te å stæm,
og æ må sei som sant at æ vart nater, for toppen rætt va allier over fem.
Æ spekulert i vide og det breie, kolles æ skoill få en ti-tolv rætt o
g smått om seinn vart æ næsten leie, når resultate stadig var så slætt.

Men da så hendte det her noe viktig, et under kan man nesten kalle det.
En mann på plassen her fikk rækka riktig, og han va oppslager til en smed.
Og 50 tusen det var et fakta, nå minn'er koin det ikke klare sæ.
Æ låg der vakjin utpå tredje natta, og græmtes over at det itj' va mæ.

Men da fikk æ ett lass kuponga, æ tænkt no er det sikkert bedre hell
æ kvæsst blyanten som æ bløytj på tonga, æ tippa i fra morran og til kveill.
Æ tippa system og enkelrækka, æ probert alt som bare tænkes kan,
men så tænkt æ te næste vækka, ska æ bruk det trikse som da' Pølle vainn.

Æ satt der heile dan og kasta tærning, men kjerringa ha et anna syn,
ho sa at æ va rave ruske gærning, og snerra rundt mæ som et olja lyn.
Da blei æ sinna og slo i bolet, hold kjæft, de her forstår du itj'nå tå,
for det va nettopp sôn han Pølle gjorde, og de-de bleie 50-tusen tå.

Men like gæln't gutt, så så bort i natta, så æ mått gå til en ny praksis.
Æ bynt å høv rundt den gamle katta, æ dreiv ho heile dan å hopp «maksis».
Kom a ned på fotan, va det greit, da sætt æ toa lite lynefort,
med haue ned var det reine eitta, kom rompa først va det uavgjort.

No har æ tippa bort hvert enda øre, det e inga synd å kaill mæ raka fant,
senga er einast av løsøre, hus og kjærring har æ satt i pant.
No ska æ sætt mæ ned en dag å skrive, og hør ka egentlig dæm meint med di
at tippinga va reine tidsfordrive når det er skjære pængeflåeri.

Forresten er æ helt skjør i haue, æ verken sjer eller høre klart,
æ tror sikkert det blir min daue, om det itj' skjer et lite under snart.
Men skulle tippinga bli min daue, og æ må vandre ned'om og hjem,
en liten bøn æ på forhånd sende, snakk itj' om tipping dit kor æ kjæm!