Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977
Klikk her for å lese ”Forordet”.


Tjømes siste bygdevekter

Som kjent utgjorde Nøtterøy og Tjøme i forrige århundre et lensmannsdistrikt.

Lensmannen bodde på Nøtterøy, men hadde en bygdevekter her ute til å ordne opp i det aller nødvendigste. I likhet med sognepresten skulle vekteren ha endel naturalier fra de større gårdene som en del av sin lønn. Men det var ofte vanskelig for dem å få inn det de skulle ha.

Omkring 1870 het bygdevekteren her ute Per Otterstig. Han koste seg over all måte når sognepresten, som dengang het Harbitz, «skrøftæ» tjømlingene for deres sparsommelighet med kroner eller skillinger. Hadde Harbitz holdt en kraftig tale om den ubarmhjertige medtjener eller den rike mann og Lazarus — med tydelig adresse til en del av menigheten — pleide Per Otterstig å humre:

«Han var flink i da’, gammel’n. I da’ fekk di ornt’li’ på tyggæ!»

Skrøfte: slå rugkornet ut av akset mot en harv e.l.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *