Kilde:
Kvernfjellet
Av Ingeniør P.O. Rolseth
Selbu og Tydals historielag
Oslo 1947

Tomas T. Langsetmo,

født 1861

Tomas T. Langsetmo, født 1861. Han har arbeidet i Langliknippen i 7 år for egen regning i lag med Birch som eide 3 deler kjøpt av P. Flønestangen og Langligardene –  Gunnagården og Ustgården – med hver 1 del. I alt 6 deler.

Første høst han var med, ble han rent mismodig, sier han. Vi pumpet først bruddet i 14 dager og vatnet minket ikke. Så var vi helme en tur og pumpet så i 14 dager med samme resultat. Det regna og blautsnødde ustanselig. Etter 3. og 4. heimtur hver 14. dag begynte vatnet å minke, og etter 5. tur straks før jul kunne jeg og Stor-Nils begynne å skyte side. Vi slo inn et «vejingshull» og hadde da arbeidet med bare vatn i 10 uker. Vi fikk nå ut en «vejing» med 3 lengder og 4 tjukner, hvorav det ble 12 stk. 10-kvart kverner.

Kverntelet her var løst med «fettslepper», og en måtte være forsiktig så en ikke slo i stykker kvernemnene. Karene som hadde arbeidet i Kvittyten hvor telet var hardere, og
kom til Knippen, gjorde det rene ødeleggelsesverk til å begynne med. Det gikk ikke å gå laus med storslegga her.

Kvernene kjørte han så siden heim i lag med Langlikarene, og finpussa dem og solgte til Birch for kr. 360,00 paret. Toppfortjeneste pr. år ble kr. 500,00, da det som regel ikke ble stort mer enn et stort og et lite kvernpar pr. del.

På en uke kjørte de heim 3 tikvartpar med to hester. De kjørte heimefra kl. 4 om natta, var så usti Knippen og leste på og lunna fram til Svartåsen. Så til Knippen for å overnatte og neste dag lunning til Brattkneppa og retur. Siste par ble så kjørt helt heim og en rastdag holdtes. Så kjørtes de lunnede par heim på, to dagen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *