Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977

Tragedien ved Mariskjæret

Bildet er kun et illustrasjonsbilde og er malt av Thomas Brooks (1818-1891)

I 1820-årene bodde på Hui enken Mari med flere barn. Som de fleste sjømannsenker på den tiden måtte hun ta seg arbeid rundt om på gårdene for å livberge seg og familien. Men det var på Tjøme det var arbeid å få, og derfor flyttet hun i 1830 huset og sine få eiendeler over til Glennerønningen. Eldst i barneflokken var en gutt på 12-13 år. Ham klarte hun å skaffe plass på en gård i Sandeherrad (Sandar), hvor han skulle arbeide for maten og noen klær. Det var vanlig den tiden. Gutten slet imidlertid vondt der, lite og dårlig mat fikk han, og klærne han ble overlatt, ja, det var gammelt, avlagt tøy. Fra tidlig morgen til sene kvelden måtte han henge i, og det manglet såvisst ikke på hugg og slag heller. Gutten vantrivdes og lengtet hjem.

En dag traff han noen kjente fra Tjøme, og han kunne ikke motstå fristelsen til å bli med dem hjem.

Da Mari kom hjem om kvelden og fikk se gutten sitte der, ble hun sint. Gutten skulle tilbake med en gang! Det var nemlig slik dengang at det å gå fra tjenesten var nærmest for dødssynd å regne. Man kalte det å fantegå. Ingen tjømling gjorde det, selv om man slet aldri så vondt! Gutten gråt og bad for seg, men Mari hadde gått livets harde skole, så her hjalp ingen bønner!

Hun tok gutten med seg ned til Glenne, hvor hun fikk låne en båt. Det var senhøstes, det blåste en kraftig nordost, og det hadde også begynt å sne. Folk advarte henne, men Mari gav seg ikke. Hun dro avsted i uværet.

Det gikk dessverre galt med Mari og sønnen. De ble funnet ihjelfrosne på en liten holme nordvest av Hui.

Da de fant båten, var det bare en åre i den. Antagelig har de mistet den andre, og båten har dermed drevet hjelpeløst for vær og vind. Sikkert nok har de vært gjennomvåte av sjøsprøyt og sne, og i den isnende vinden kunne de umulig berge livet. Mari hadde imidlertid gjort sitt ytterste for å redde sønnen fra kuldedøden, for han ble funnet med hennes kufte over seg.

Holmen eller skjæret som de ble funnet på, har siden fått navnet Mariskjær.

Jeg vet ikke hvor det ble av de andre barna til Mari. For foreldreløse barn forelå det dengang tre muligheter:

1)    Slektninger tok seg av dem.
2)    De ble auksjonert bort til den som forlangte minst.
3)    De ble utsatt på legd.

Ja, det var harde tider for barn og gamle!

Huset til Mari ble solgt i 1833.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *