Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Triste greier

Intervjuobjekt:    
Anna Espås (1907)

Intervjuer:
Elisabeth Vassli, Anita Wuttudal, Lillian Opøyen

Anna startet samtalen med å fortelle om et minne hun ikke kan glemme «Jeg hadde vært på et foredrag av Albert Hjort i Misjonshuset på Fannrem (1943). Han fortalte om krigen i Tyskland. Vi fikk se et bilde av en gravstøtte, og etter navnet sto inskripsjon: HAN LEVDE, HAN DØDE I TROEN PÅ HITLER. Det var triste greier det!

Hvordan var det med hjelpemiddel i husholdningen?

– Ja, det var enkelt det. I gamle dager var det ikke mye luksus med sånt. Vi vaska kopper for hånd.

Hvordan var hverdagen?

– Den gikk sin vante gang her i grenda lenge. Det var lite tyskere og militære å se, men de kom no i den siste tiden. Det kom en 8-10 stykker en kveld og sa at de skulle ligge hos oss. Vi sa at de var for mange, men de sa at de skulle sitte i stua. Jeg satt nattevakt den natta. Tyskerne hadde med seg en mann uten uniform, og da de skulle spise fikk ikke han noe mat. Jeg spurte om hvorfor de ikke ga han noe, men fikk ikke noe svar. Så jeg ga han mat, og han åt godt. Det var no den kvelden det, det var gangske trist. De satt i stua og fyrte i ovnen, og dagen etter gikk de sin vei.

Hvordan var tyske soldater mot kvinner og barn?

Hun sa at det hadde hun ikke noe kjennskap til. For det var ikke noen småunger der på gården.
Anna slutter av intervjuet med å fortelle noen hendelser hun husker på:

Det var tvangslevering av radio. Folk skulle komme og levere radioene sine. Det ble ikke notert navn eller noen ting på mottaket. Mange ville ha radio, og leverte gamle symaskiner istedet for radio. En nabo leverte en gammel radio, men han hadde en annen og han plasserte den i møkkjelleren. Der satt han og hørte nytt fra London. Det gikk en tid, og en utenlandsk fange kom til han. Han ble hjulpet med klær, kompass og ski. Så skulle han prøve å få han over Kjølen, men han ble arrestert under forsøket. Han ble sendt til Dombås og Oslo, senere ble han sendt til Tyskland. Han slapp fri etter et par år, og etter eiada et år ble han sendt hjem. I Tyskland skrev han dagbok hele tiden. Det var ikke noen hyggelig lesning.

Naboen hadde sagbruk og en dag de arbeidet der kom det en flokk millitær dit. De ville se passene til arbeiderne. Men det var ingen som hadde med seg pass, for de skulle jo arbeide på saga. Militæret forlangte at de skulle dra hjem og hente passene straks. Arbeiderne dro hjem, og da de kom tilbake var militæret dratt sin vei. Da ble ikke arbeiderne så blide.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.