Internt referansenummer:B-April-2020
Kilde:
KYNNEHUSET
VESTEGDSKE FOLKEMINNE
Av: Peter Lunde
NORSK FOLKEMINNELAG VI
KRISTIANIA (NORSK FOLKEMINNELAG)
1924

 

TRULOVING OG BRYLLUP

HEIMANFYGJE

Naa di ski’ gipta burt bodnann sine i gamle daga, maatte guden plent vida kår møgje gjento fekk me heimantifraa.

Dør va ein gud som spure far te gjento kår møgje han hadde tenkt aa gje ‘enn’ i heimanfygje.

Faren laud tøygja seg so langt ‘an kunne, han sa kor møgje hu ski faa.

Guden totte de va so reint for lide. Han sang paa en stor’e tritasis ogn dør sto i stuo. Di kosta tjue dala i den tiæ, dei ognann.

Eg lyd faa me tritasien au, meinte guden.

Nei de fær du inkje! sa mannen.

Ja fær eg inkje de, so vi eg kje ha gjento hell, sa guden.

Ja daa kann du gjera jysst kò du vil. Tritasien fær du inkje! sa den gamle.

Så sa guden takk for seg, ò sette seg paa hesten, ò i heim¬vegen bar de.

Men daa spila di gal, baa moræ ò gjento. Tritasien laud gaa, meinte di, ò daa skyna mannen at vill ‘an halla husfreen, så laud ‘an la tritasien gaa.

Så tog ‘an ud hesten, å rei ette guden alt de reima ò ty kunne halla, å daa’ an kom ‘an så nere at ‘an kunne roba te ‘an, robt ‘an alt de ‘an kunne: Du lyd koma heim atte! Du lyd faa tritasien au!

Så snudde guden, ò fygjde heimatte, ò reiste me gjento. De kann vera hundra aar sio de hende, å de va i Fjotland.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *