Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Tyskerne bakte kake

Intervjuobjekt:    
Johanne Fremstad (1913)

Intervjuer:
Camilla Eidem

Johanne ble født i 1913, og var 27 år da krigen begynte. Hun drev telefonsentralen i Agdenes. Den lå i Vassbygda.

Krigsutbruddet

– Jeg våknet brått opp av et smell morgenen 9. april. Det var et kanonskudd fra Hasselvika. Det glemmer jeg aldri. Jeg visste ikke hva som foregikk før Haarberg Selva ringte og sa: «Nå er vi innvadert av tyskerne.» Det tok et par dager før tyskerne kom hit. Det var en søndag, for telefonsentralen var stengt. Hos oss var vi tre stykker: jeg, mannen min Arnold og bestemor. Da de banket på døren, åpnet Arnold og sa: «Det er stengt her». Da ble de sure og truet med å ta med seg Arnold. I stedet bestemte de seg for å hente Ågot Hegg, hun forsto tysk. Etter noen dager kom det tyskere til oss. Det var to stykker, Gerhart og Willy. De var kjempesnille, og de var her i ni måneder. Vi delte telefon med dem. De likte seg godt her. Willy bakte [eks. ofte etasjekake. Den var kjempegod.

Gerhart likte ikke nazismen, han sa en gang: «Hitler ikke god.»

Flyhavari

– Jeg husker godt en søndag formiddag i midten av april våren 1940. Det kom et tyskt fly lavt
over Mølnbukt i Agdenes. Det ble beskutt av engelske fly, deretter fløy det vestover og landet
på Storvatnet mellom Reitan og Eidem. Det var to flygere om bord, og de kom seg trygt i land. De tok med seg alt de klarte fra flyet Ør de gikk i land. Det var litt bensin på flyet så det tok fyr. Det brant ikke så lenge før det sluknet. Flyet ble liggende oppe på isen til isen ble så dårlig at flyet sank til bunns. Der lå det i mange år før det ble tatt opp.

I august 1974 kom det engelske dykkere og en dykker-klubb fra Trondheim. De teltet opp uti Eidemen. Det tok åtte dager å ta opp vraket. Det kom store lastebiler fra Thamshavn på Orkanger. Derfra ble det fraktet til England for å settes på museum, og der står det sikkert i dag.

Krigen slutter

– Det ble til at en holdt seg mye hjemme under krigen, og det ble på mange måter en trist tilværelse. Ikke en gang 17. mai kunne vi feire. Hele tida hadde vi tyskerne i huset, de drev jo den militære telefonsentralen ved siden av vår sivile. Men endelig, den 8. mai 1945 ringte de fra Trondheim og sa: «Nå er det fred, Agdenes!»

Etter krigen

– Willy, tyskeren som hadde bodd hos oss, ringte etter krigen. Han fortalte at Gerhart hadde blitt torpedert i Norskehavet, han hadde alltid hatt en motvilje mot å dra på sjøøen. Paul (en annen tysker som hadde vært hos oss) ble sinnsyk i tyskland.

Etter krigen tok det norske heimevernet over soldatheimen som tyskerne hadde bygd på Løkhaugen, og i Slettvika gjorde kommunen en tysk bygning om til skole (Slettvik skole). En kan vel ikke si at tyskerne gjorde bare ugang her ute.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.