Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte X

Ullevål tilhørte Oslo Bispestol i mellomalderen og ble følgelig krongods etter sekulariseringen. 1659 fikk borgermester Niels Lauritzsøn gården, opprinnelig som pant, og siden skiftet den stadig eiere til den ble overtatt av den tysk-danske generalauditør Johan L. Lengnick i 1762. Lengnick lot hovedbygningen bygge på til et langt en-etasjes våningshus på høy sokkel og med midtpartiet markert av en spissgavlet ark. Samtidig anla han en hage i fransk-italiensk barokk-stil og oppførte der et orangeri — drivhus — i hele to etasjer. Lengnicks anlegg ble utbedret og gjort enda større etter at John Collet hadde fått Ullevål som gave av Bernt Anker i 1793. Foruten å innføre engelske dyrkningsmetoder, slik at gården ble et mønsterbruk for datiden, lot Collet anlegge en engelsk park utenom den gamle barokk-hagen og forsynte den med fiskedammer og en rekke paviljonger av forskjellig slag. Således kan nevnes at det fantes både et «Vulkans tempel» og et «Erkjentlighetstempel». To mindre kapeller var viet Baccus og Ceres, og også en florapaviljong hadde klassisk tempelform. Dessuten fantes det «caroussel-spill», «italiensk marmorbad» og dyrepark, altsammen anlagt med henblikk på de mange strålende hagefester som ble gitt på Ullevål av Collett og senere hans enke. De muntre dage fikk imidlertid en brå slutt, da det Colletske handelshus røk overende i 1828 og staten overtok gården. Den ble riktignok kjøpt få år senere av Isak Muus, men hverken han eller hans sønn hadde sans for tradisjonene fra de tidligere eiere og lot derfor de gamle anlegg forfalle. Etter hvert som byen vokste, åt den seg mer og mer innpå Ullevål og i 1909 kjopte Oslo kommune det som var tilbake av eiendommen for å skaffe boligtomter. Her ble så Ullevål Haveby oppført i årene 1916 — 19. 1918 flyttet Waisenhuset inn i hovedbygningen som var blitt helt endret alt av Isak Muus' sønn Haakon.