Internt referansenummer: 30.11.2014 – BOK
Kilde:
Bjørn og varg i Selbu og Tydal
Utgitt av Selbu og Tydal Historielag
Illustrert av Kolbjørn Lien
I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel Forlag
Trondheim 1963
Klikk her for å lese ”Forordet”
Klikk her for linking til Selbu og Tydal Historielag

Ulven ved Dragstsjøen

Nedskrevet av Peder Sæther

 Bønnemyra

Illustrasjon: Kolbjørn Lien.

Vinteren 1875-76 skulle være en kald og hard vinter. Denne vinteren skulle Ingebrigt Dragsten kjøre et lass korn fra Dragsten og innover til Sagelva, en kort liten elv som renner mellom Store og Lille Dragstsjø.

Der inne skulle han male kornet på et av de to kvernbruk, som den gang fantes der inne. I den tid hadde de ved siden av både to og tre hester på gårdene, også kjøreokse, og Ingebrigt brukte okse ved nevnte anledning.

Da han kom forbi plassen Aunet, som den gang var den nordligste boplass i Dragstgrenda, bar det til skogs. Ingebrigt var tidlig ute. Det var helt mørkt, og alene var han også.

Et stykke nord for Aunet er det en myr som kalles Bønnmyra, og nord for denne en ås som kalles Bønnmyråsen. Navnene kommer sikkert av at bjørnen har gjort noe hærverk der i gamle dager. Et stykke oppi Bønnmyråsen kom en stor ulv og ga seg i følge med ham. Det var et dristig best av en ulv. Ingebrigt forsøkte å jage den bort, men den tok ingen notis av ham. Den begynte ganske snart å bli nærgående mot oksen, og Ingebrigt, som intet hadde å verge seg med, hadde sin fulle hyre med å holde den vekk. Hver gang ulven tok tilsprang for å rive til seg en flenge av oksen, satte Ingebrigt i å huie og kauke alt det han greide. Da luska den et stykke unna. Men den kom tilbake ganske snart, og så måtte Ingebrigt huie på nytt igjen.

Ingebrigt forsto snart at hvis han skulle kjøre helt innover til kverna, så ville ulven ganske sikkert rive i hjel oksen.

Da han kom til en liten, åpen plass nord for Bønnmyråsen, fikk han endelig snudd oksen og lasset rundt, og så tok han fatt på heimvegen igjen. Ulven fulgte med, og Ingebrigt måtte huie og kauke hele veien. Da han kom tilbake til plassen Aunet, kom et kvinnfolk ut og hjalp til å kauke. Da snudde endelig ulven om og luska til skogs igjen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *